Arkitekten bak «Fred nå»-bevegelsen i Israel er død

Amos Oz døde av kreft, 79 år gammel, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Til dere som elsket ham, tusen takk, sier datteren Fania Oz-Salzberger.

Nyhetsbyrået AFP skriver fredag ettermiddag at hilsener og kondolanser preget av hyllest strømmer til familien fra fjern og nær.

– Hvil i fred kjære Amos. Du gav oss stor glede! sier Israels president Reuven Rivlin i en uttalelse.

– Det var en fortelling om kjærlighet, nå er det en fortelling om dypt mørke, fortsetter presidenten som sikter til en av romantitlene til Oz, «En fortelling om kjærlighet og mørke».

– Dette er et stort tap for oss og for hele verden, sier talsmannen i israelsk utenriksdepartement Emmanuel Nahshon til AFP.

Oz regnes som Israels mest kjente forfatter, og bøkene hans er oversatt til nærmere 50 språk, blant dem norsk.

Tidlig ute om tostatsløsning

Amos Oz har gjennom hele sitt voksne liv vært en sterk kritiker av israelsk okkupasjon av palestinske områder.

Helt siden Israel tok kontrollen over Vestbredden i Seksdagerskrigen i 1967.

Allerede det året tok Amos Oz til orde for at palestinerne må få sin egen selvstendige stat ved siden av Israel. Det synspunktet gav ham mange fiender på høyresiden i hjemlandet.

Han var en uttalt motstander av opprettelse av israelske bosettinger i de okkuperte, palestinske områdene.

«Fred Nå»

Oz er av mange regnet som en engasjert fredsaktivist godt plantet på venstresiden i israelsk politikk.

I 1978 var han en av grunnleggeren av den israelske fredsbevegelsen «Peace Now».

I mange år stod han det israelske Arbeiderpartiet nært.

Oz stod spesielt tidligere utenriksminister, statsminister og senere presidentet Shimon Peres nær.

På 1990-tallet trakk Oz seg fra partiet og sluttet i stedet opp om venstrepartiet Meretz.

Kritisk til Netanyahu

Amos Oz og bevegelsen «Fred Nå «ble kjent langt utenfor Israels grenser.

Bevegelsen har i flere tiår markert seg med sterk kritikk av den israelske regjeringen fordi den ikke gjør nok for å få til en tostatsløsning med palestinerne.

I de senere år ble Amos Oz en markant kritiker av statsminister Benjamin Netanyahu, skriver The Guardian.

Amos Oz nektet å delta i en rekke offisielle sammenhenger i protest mot Netanyahus regjering.

Han mente at regjeringen var preget av «en gryende ekstremisme», skriver The Guardian.

Romaner på norsk

Amos Oz har høstet en rekke priser i inn- og utland for sine bøker, blant dem den tyske Goethe-prisen, den franske Æreslegionen og den tsjekkiske Franz Kafka-prisen.

I 2001 fikk han også Den norske Forfatterforening ytringsfrihetspris.

Blant romanene som er oversatt til norsk, er «Min Michael», «En panter i kjelleren», «Det samme hav» og «En fortelling om kjærlighet og mørke», skriver NTB.

Født i Jerusalem

Amos Oz var født i Jerusalem. Hans foreldre var migranter fra Øst-Europa. Han flyttet på kibbutz etter at moren hans døde da han var 15 år gammel.

Han deltok som soldat både i Seksdagerskrigen i 1967 og i krigen i 1973.

Reuters skriver at erfaringene fra krigene bidro til at Amos Oz tok et klart standpunkt for at Israel måtte inngå kompromiss og gi fra seg landområder til palestinerne.

Kritisk til Hamas

Amos Oz var ofte mild i sin omtale av palestinerne. Han mente gjennom flere tiår at Israel måtte inngå en fredsavtale med Fatah-regjering på Vestbredden.

Men Hamas, som vant valget i de palestinske områdene i 2006, omtalte han konsekvent som terrorister.

– Hamas er ikke bare en terroristorganisasjon. Hamas er en idé, en desperat og fanatisk idé som vokste fram som følge av den trøstesløshet og frustrasjon mange palestinere opplever, skrev Oz i 2010.

– Ingen idé er noensinne beseiret ved hjelp av militærmakt. For å nedkjempe en idé, må man tilby en bedre idé, en som er mer attraktiv og akseptabel, sa Oz.

Selv om Oz av mange ble regnet som fredsaktivist, støttet han Israels krigføring mot Libanon i 2006, skriver NTB. Oz så på krigen som et selvforsvar mot Hizbollah militsen som ble støttet av Iran. Oz støttet også bombingen av Gazastripen i 2009 og 2014 og kalte det selvforsvar mot Hamas.