– De mener at Malala har brakt skam på Pakistan

– De mener at Malala har brakt skam på Pakistan, fordi hun har eksponert landets mørke sider, forteller Rabia Waqar, som har ansvar for arbeidet med kvinners rettigheter for Kirkens Nødhjelp i Pakistan, og støtter Malala.

Kampanjen mot den yngste fredsprisvinneren noensinne heter: «Jeg er ikke Malala,» og spiller på hovedpersonens boktittel, nemlig: «Jeg er Malala.»

Særbehandling

Hun har satt seg i respekt verden over, den unge, tydelige 17-åringen, som turde å tale Taliban rett imot, ble skutt i hodet, og overlevde. På hjemmebane kan mange ikke bare styre sin begeistring – de går også hardt ut mot vestens idolisering.

– Da hun ble skutt fikk hun veldig mye støtte, og man var opptatt av at hun skulle overleve. Men, så ble hun flydd ut til Storbritannia, og folk begynte å spørre seg om hvorfor hun får en så spesiell behandling, sier Waqar til NRK.

Vestens særbehandling av dette ene, av mange offer, skapte skepsis, og da boka hennes kom, ført i pennen av Christina Lamb, ble tvilen skjerpet. Var dette Malalas autentiske stemme, eller var hun blitt en marionette for helt andre interesser?

– Pakistan er blitt veldig polarisert, sier Waqar. Hun forklarer at det slett ikke er slik at kritikerne nødvendigvis er mot jenter i skolen.

Det er ofte mer nasjonalistiske verdier som ligger bak.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Anti-Malaladagen»

Nå skal «Anti-Malaladagen» bli en årlig begivenhet for 150,000 private skoler i Pakistan.

Det uttalte lederen for Den nasjonale føderasjonen for private skoler, Mirza Kashif Ali, til The Express Tribune, etter at dagen ble markert i november. Da sto pressekonferanser, seminarer, forelesninger og en marsj på programmet, nettopp for å vise avstand til den 17 år gamle internasjonalt anerkjente aktivisten.

Også denne føderasjonen var opprinnelig solidarisk med Malala, men det var før boken hennes kom. Malalas bok er bannlyst fra alle skolebibliotekene i føderasjonen, fordi den oppfattes å være imot islam og landets ideologi.

Kritikerne mener at boka uttrykker støtte til den britiske forfatteren Salman Rushdie, som i 1989 fikk et iransk fatwa på seg for boka «Sataniske vers».

I området Malala kommer fra, ble boken hennes ikke lansert.

– Sikkerhetsgrunner var forklaringen som ble gitt av partiet som styrer i denne regionen, sier Waqar.

Artikkelen fortsetter under bildet

Amerikanske droneangrep

Mistenksomheten rundt vestens sterke engasjement i Malala-saken, er også sterk fordi ofrene for amerikanske droneangrep samtidig ties i hjel.

– Mange spør seg om hvorfor akkurat jenta som ble skutt av Taliban løftes frem når små jenter som blir ofre for amerikanske droneangrep ikke blir nevnt, sier Waqar.

Mannen som fikk Nobels fredspris for fire år siden forsvarte nettopp bruken av selektiv voldsutøvelse under tildelingen, forklarer Kristian Berg Harpviken, som er direktør ved Fredsforskningsinstituttet PRIO.

– Bruken av droneangrep har økt kontinuerlig i hele Barack Obamas periode, sier Harpviken til NRK.

Så langt i år skal det ha vært 22 droneangrep på Pakistan utført av CIA, mener The Bureau of Investigative Journalism. Mellom 104 og 168 personer skal ha blitt drept, trolig var et par av dem sivile. I 2012 kan 13–63 sivile ha blitt drept.

• Les også: Amnesty beskylder USA for krigsforbrytelser

Radikalisering

Harpviken mener at selv om angrepene har tatt livet av mange sentrale Al Qaida og Taliban-krigere, så har de også bidratt til økt rekruttering til de samme grupperingene, og radikalisering, nettopp på grunn av de sivile ofrene.

– Det viktigste er at USA ved å opptre på en slik måte i Pakistan stiller hele demokratiseringen og menneskerettsagendaen i vanry. På den måten svekker man også potensialet for slike som Malala å få gjennomslag, sier Harpviken.

Han mener det derfor er lettere for konservative ledere å definere henne som en vestlig «agent.»

Artikkelen fortsetter under bildet

Malala har selv, i møte, med Obama, ytret nødvendigheten av å stanse droneangrepene.

– Helt uavhengig av droneangrepene, så tror jeg at Malala ville bli tolket inn i det antiamerikanske perspektivet, sier Harpviken. Han mener at Pakistan har hatt den sterkeste antiamerikanske befolkningen i hele den islamske verden, men at droneangrepene er med på å forsterke disse stemningene.

Snur opp ned på verdier

Nettopp fordi Malala snur opp ned på pakistanske verdier, er hun så lett å hate, skriver den pakistanske journalisten Kunwar Khuldune Shahid i en blogg.

Den unge jenta gjør både den ene og andre til skamme, mener han. Ikke bare konfronterer hun patriarkalske verdier om at kvinner hører hjemme på kjøkkenet, men hun våger også å konfrontere overmakten.

Dessuten gjør hun en jobb som burde være myndighetenes ansvar.

– Menneskene som bor i dette området får ikke beskyttelse fra sitt eget land. Militæret dukker bare opp når de skal kjempe mot Taliban, sier politisk rådgiver i Amnesty, Gerald Kador Folkvord.

Han mener også at forbrytelsene som ekstreme grupper utøver brukes av både Pakistan og USA som begrunnelse for å utøve menneskerettighetsbrudd.

Lettet

Waqar er lettet over at Malala fikk prisen denne gangen, og ikke sist hun var nominert. Kritikken er tross alt svakere nå enn den var for ett år siden.

Grunnen til det, er trolig at hun fortsatte å jobbe for det hun tror på, selv om hun ikke ble tildelt prisen i første omgang, mener Waqar.

Hun understreker at trass motstanden, har Malala mange støttespillere.

– Et av de nasjonale politiske partiene i regionen, ANP, har trykket Malala til sitt bryst, sier Waqar, som opplever at nobelprisvinnerens anerkjennelse også er en seier også for egen innsats.

– Vi så mange utfordringer, men nå føler jeg at også min innsats er verdifull, sier Waqar.

Nylig besøkte hun skolen der Malala fikk sin undervisning, og der henger det bilder av 17 åringen på veggene.

– Sist uke sa en av Malalas kritikere i Swat at hun har inspirert jentene i dalen til å se hva jenter kan få til, at de må sette seg et mål om å bli noe, sier Waqar.

Kom ikke tilbake på skolen

Trass i at Taliban ikke lenger styrer i området er det mange som ennå ikke har vendt tilbake til skolen.

– 300 jenter gikk på denne skolen før Malala ble skutt. Nå er det rundt 120 jenter, sier Waqar.

De er traumatiserte og usikre. For alt hva de vet, kommer Taliban tilbake.

– Mange frykter at å uttrykke en helt klar holdning kan få konsekvenser, og mener at det beste er å være helt stille, sier Waqar.

Hun forteller at det i tillegg til usikkerheten er mange utfordringer å ta tak i. Blant annet gjelder det «spøkelsesskoler», som er skoler som kun eksisterer på papiret, og et skolebudsjett på kun 2,5 prosent som ikke blir nyttegjort.

Kan skape et bedre Pakistan

Likevel er det mye å glede seg over i kampen for kvinners rettigheter, også utover skolegang for jenter.

– For ti år siden hadde vi lover som sa at kvinner som ble voldtatt skulle fengsles for utroskap, men nå har vi blant annet fått lover som skal beskytte kvinner mot tvangsekteskap og partnervold, sier Waqar.

Hun tror at Malala kan bidra til å skape et bedre Pakistan.

– Hun er en moden, klok og veldig spesiell person som kan hjelpe oss i å få landet på rett kjøl, men først må hun nesten bli ferdig med sin utdannelse, sier Waqar.

30 år gamle Waqar har et sterkt ønske med Oslo-besøket.

– Jeg håper jeg kan få treffe Malala på konserten, sier Waqar.