Løper for livet med biff i hælene

I morgen vil brølende mennesker løpe fra 600 kilos-okser. – Det er avhengighetsskapende, sier okseløp-veteran.

De sier det er som å bli jaget av en bil. Noen kan ikke la spenningen gå dem hus forbi.

Festivalen San Fermina i Pamplona i Spania arrangeres den andre uken i juli hvert år, og er det ultimate adrenalin-kicket for mange. Tradisjonen ble udødeliggjort av Ernest Hemingway da boken «Og solen går sin gang» kom ut i 1926.

I tradisjonen tro avfyres startskuddet hvert år 7. juli klokken 08.00. Den gjennomsnittlige «våghalsen» risikerer livet sitt i okseløp én gang for å ha gjort det. Så har man veteranene som blir med år etter år.

– Man blir avhengig

En gruppe veteranerer er besatte av okseløpet, og begynner tidlig å forberede seg til den store dagen.

– Først blir du hektet på tradisjonen, deretter blir du en fan, og til slutt blir du avhengig, og kan ikke la være å løpe med oksene, sier Juan Pedro Lecuana til Fox News.

Han har kommet tilbake til festivalen hvert år siden 1989.

Løper med okser

Juan Pedro Lecuana har løpt med okser siden 1989, og sier at det er svært avhengighetsskapende.

Foto: Alvaro Barrientos / Ap

Dødsruta

På minuttet klokken 08.00 hver eneste morgen fra 7. til 14. juli, blir seks 600 kilos-okser sluppet fri fra innhegningen for å løpe etter tusenvis av mennesker ned en inngjerdet rute på cirka 800 meter.

Oksene ender til slutt opp i en tyrefekterarena der de møter matadorer som skal sørge for at oksene dør innen ettermiddagen.

De aller fleste løperne springer de første 50 meterne før de hopper ut av brosteinsveiene mot sikkerheten. Det er kjent at oksene kan bli forvirret, og at mennesker blir skadet hvert år.

Det finnes bevis på at festivalen har blitt arrangert siden det trettende århundre. Femten mennesker har blitt drept siden okesløpet startet som et årlig arrangement i 1924, der Daniel Jimeno Romero var den siste som mistet livet i 2009.

Nordmann skadet i okseløpet

Christian Burmeister i Pamplona

Her blir Burmeister truffet av oksen.

Christian Burmeister

Burmeister løp for livet da oksen deiset inn i ham. Han kom fra det med et sår.

– Okseløpet i Pamplona er galskap, sier tidligere deltaker, Christian Burmeister til NRK.no.

Burmeister sier han ble overtalt av venner, og besluttet å delta i okseløpet i 2008. I dag er han fast bestemt på at han aldri vil delta igjen.

– Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre meg av, hvor oksene kom til å løpe, eller hvor jeg skulle løpe. Jeg fulgte bare alle foran meg, helt til jeg hørte oksene kom. Så tok adrenalinet over, sier han.

Han forteller at løpet er fylt med panikk og febrilske mennesker. Burmeister ble selv kvestet da en okse deiset inn i ham.

– Heldigvis ble jeg ikke tråkket på av oksene som kom bak, og jeg gikk fra det hele med et opprevet øre og et merke ved ribbeina fra en av oksene. Det var umulig å se hvor eller når oksene kom, sier han.

– Jeg oppforder ingen til å delta i løpet, da det kan være ekstremt farlig, sier han.

Ikke populært blant dyrevernere

Siri Martinsen

Siri Martinsen i dyrevernorganisasjonen NOAH oppfordrer nordmenn til å boikotte okseløpet i Pamplona.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

NOAH oppfordrer norske turister til å boikotte tilsetningen.

– Okseløp og tyrefekting foregår primært fordi turister drar og ser på det. De bidrar til at dyreplageriet fortsetter, sier Siri Martinsen, leder i NOAH til NRK.no.

Organisasjonen har deltatt i protestkampanjer og demonstrasjoner mot arrangementet siden 1989. De har også henvendt seg til reisebyråer som har lokket turister ved å reklamere for arrangementet.

– Flere ting i forbindelse med arrangementet er problematisk. Oksene er livredde og løper for å komme unna brølende mennesker. Vi vet også at det foregår smertefull pining av dyrene i forkant av løpene, sier Martinsen.

SISTE NYTT

Siste nytt