Krigen i Ukraina skaper språkdebatt i Europa

Etter krigsutbruddet i Ukraina har enkelte briter begynt å endre måten de uttaler russiske kjentfolks navn på, selv når disse har vært godt innarbeidet i språket.

Den mest kjente oligarken som opererer på britisk jord er den nå sanksjonerte Roman Abramovitsj. Han er vanligvis omtalt som RO-man, som i Roma. Og AbrA-movitsj med trykk på -bra.

Men nå har noen begynt å endre hvor de legger trykket. Nå skal det være RoMAN AbraMOvitsj med trykk på -man og -mo.

– Da høres han mer ut som en karakter i en Dostojevskij-roman enn som en eksotisk londoner, reflekterer Giles Coren i The Times. Mer russisk enn britisk.

Plutselig har folk behov for å markere avstand til Abramovitsj, nesten 20 år etter at han kjøpte Chelsea fotballklubb og en rekke luksuseiendommer i London.

Språk er politikk og følelser

Giles Coren trekker også William Shakespeare inn i sin forklaring av denne endringen. For husker du jamber og trokéer fra skoledagene?

– Abramovitsj er endret fra jambisk til trokeisk for at han skal høres mindre engelsk ut, skriver Coren. For det naturlige på engelsk er en jambisk rytme, slik Shakespeare brukte i sine verselinjer. «To be or not to be.»

Språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen, tror uttaleendringer av russiske navn kan være bevisst.

– Men jeg tror også at det kan skje ubevisst, at vi endrer fordi det er sterke følelser knyttet til språk og navn. At vi vil markere avstand nesten uten at vi er klare over det selv.

Hun mener språk er svært viktig i krig. Språk blir raskt politisk. Det gjelder også stedsnavn.

Kiev ble Kyiv

Da krigen var et faktum, endret mange vestlige medier måten de staver den ukrainske hovedstaden på. Frem til da skrev de fleste «Kiev», som er den russiske versjonen av byen. Men nå er det «Kyiv» som gjelder, i alle fall i Norge og i den engelskspråklige verden.

– Endringen kommer ikke fordi NRK har bestemt seg for å velge side eller fordi vi er uenige med Russland, selv om det også hadde vært forståelig, sier Riise Kristiansen.

Hun viser til at NRK innførte en regel om å bruke ukrainske stavemåter om steder i Ukraina, etter den russiske invasjonen av Krim-halvøya i 2014. Men det ble gjort unntak for Kiev og Odessa fordi den russiske stavemåten var godt innarbeidet i det norske språk. Man ville ikke skape forvirring.

Nå er unntaket fjernet for disse to byene, blant annet fordi også utenriksdepartementet har begynt å skrive Kyiv. Odessa skrives nå Odesa, i tråd med ukrainsk stavemåte.

Ulik språkpraksis i Europa

Også i Danmark heter det for det meste «Kyiv» nå, mens svenskene holder seg til «Kiev». Det gjør man stort sett også i fransk presse. Avisen Libération har riktignok endret praksis, men «Kiev» holder stand de fleste steder, ofte på grunn av argumenter om at språklig sedvane veier tyngst.

Enkelte hevder det handler om en utbredt språklig konservatisme: Mens det er blitt vanlig å snakke om «Beijing» og «Mumbai» mange steder i verden, holder franskmennene seg stort sett til «Pékin» og «Bombay».

Også i Belgia holder den franskspråklige pressen seg til «Kiev», selv om ukrainske myndigheter har bedt verden om å bytte stavemåte helt siden Russlands invasjon av Krim for åtte år siden. Med kampanjen KyivNotKiev høsten 2018 fikk Ukraina gjennomslag i mange internasjonale medier, men få av dem var franskspråklige.

Redaktøren av storavisen Le Soir presiserte nylig at det på ingen måte handlet om at avisen han leder deler russiske myndigheters syn på krigen. Han mente kvaliteten på dekningen og presisjonen i analysene er viktigere, men understreket også at det pågår en intern stavediskusjon, og at en endring kan komme senere.

Putin, «Potin» eller «Pjutin»?

For en nordmann er det lett å trekke på smilebåndet når en brite uttaler den russiske presidentens navn, selv når bakteppet er så alvorlig som nå.

For mens tragedien utspiller seg i all sin grusomhet, snakker ikke britiske politikere om Putin. De snakker om «Pjutin». På norsk sier vi helst «Potin» fordi det skal være nærmere den russiske uttalen.

Putins navn er et eksempel på hvordan vi prøver å få et utenlandsk navn til å være så korrekt som mulig og samtidig klinge naturlig i eget språk. Men navnet skaper også problemer på uventet hold.

Navnet skjemmer ingen?

Den franske restauranten La Maison de la Poutine har mottatt klager og til og med trusler på grunn av navnet sitt den siste tiden, ifølge Washington Post.

Poutine er restaurantens signaturrett; en franskcanadisk spesialitet bestående av pommes frites med brun saus og ost. Problemet er bare at franskmenn også staver Putins navn på samme måte.

Så ille ble det, at restauranten så seg nødt til å informere om at den ikke har noe med den russiske presidenten å gjøre, tross navnelikheten.

I en beskjed på sosiale medier forklarer restauranten om rettens opprinnelse i Quebec på 1950-tallet, og skriver at den var laget av kokker som ville gi kundene glede og velbehag.

– Dette er verdier La Maison de la Poutine har videreført siden dag én, og nå gir vi også vår helhjertede søtte til det ukrainske folk som med stort mot sloss for sin frihet mot det tyranniske russiske regime, skriver resturanten.