Tid for sko uten sokker i Washington

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Washington.

Jeg har ett år igjen her i Washington så dette er ikke smisking eller en skjult beskjed til sjefen.

Det er heller ikke den faste, godt inn-drukket kaffekoppen, eller duften fra kaffemaskinen, som gir lykkefølelsen.

Ei heller gleden over å skifte til en av skjortene som henger på knaggen på kontordøra. Selv fredagene må man skifte, en dag som ellers i Washington er en avslappet og uformell «casual Friday» i klesveien.

• Hør korrespondentbrevet i Verden på Lørdag klokken 11.

Subtropisk klima

Denne tida av året ser ikke forskjell på dagene. Denne tida av året belønner ikke dem som velger å spasere til jobb. Den trykkende varmen, høye luftfuktigheten og fraværet av bris blir synlig i klærne selv ved minste anstrengelse.

Det vil garantert se ut som du har kommet rett fra trening når du går inn i de avkjølte bygningene.

Juni minner deg på at den amerikanske hovedstaden ligger i en fuktig, subtropisk klimasone. Det er ingen skam å være inne. Det er høytid for klimaanleggsbransjen, synlige tatoveringer og sko uten sokker.

For få minutter siden tok jeg heisen opp hit i åttende etasje. En brite og en amerikaner stod også i heisen, klamme på ryggen og overkroppen, og med svetteperler i panna. De snakket om de vanskelige utsiktene for Obamas andre presidentperiode.

Status etter et halvt år ut i den andre presidentperioden: Administrasjonen lekker og har mistet troverdigheten i flere saker.

Eim av skuffelse

Den varslende endringen i Washington lar vente på seg. Obama-administrasjonen lovte å være den mest gjennomsiktige og transparente i historien, men inntrykket er hemmelighold og et anstrengt forhold til pressen.

Det hang en eim av skuffelse og ubesvarte spørsmål etter den relativt korte heisturen.

Udiskutabelt er det at sjefen har utvidet overvåkningspolitikken fra Bush-æraen. Den omstridte Guantánamo-basen er blitt verdens dyreste fengsel og de kontroversielle ubemannede dronene henger i lufta mer enn før.

George W. Obama hørte jeg ham bli kalt. Min alltid-røykende nabo Barbara hadde lest det i Huffington Post etter avsløringene av topphemmelige opplysninger: Sikkerhetstjenesten driver massiv overvåkning av telefoner og nettsider.

Vi vekslet noen ord før jeg spaserte til jobben i morges.

– Obama er kalkulerende, men vi er nok mer opptatt av å føle oss trygge enn opprørte over brudd på privatlivets fred. Det er nok ikke oss som overvåkes uansett, mente Barbara.

Hun er mer bekymret over kredittkortselskapene, som analyserer enhver transaksjon og plager deg med målrettet reklame, enn om myndighetene teller hvor mange kartonger røyk som går i uka.

Barbara hadde derfor betalt kontant i dag. Hun stod i en blomstret sommerkjole med en plastpose i høyre hånd og en fabrikkprodusert sigarett i venstre.

Noen grønne blader var synlige i handleposen, men jeg så på klokka og sola og ville ikke risikere å havne i en diskusjon om grønnsaker eller blomster. Så jeg lot være å spørre.

I går ble jeg stående og høre mine 75 år gamle spreke naboer holde foredrag om matsikkerhet og genmanipulerte såkorn. Det er bevisste og engasjerte folk bak ethvert inngjerdet område. Naboene kunne rett som det er finne på å reise to timer til en gård i Pennsylvania for å handle mat som de vet, eller tror, er 100 prosent økologisk.

Kongressen var klar over de hemmelige overvåkningsprogrammene. De folkevalgte hadde gitt fullmaktene og blitt orientert underveis. Sånn sett ble det ikke det store oppstyret her i Washington av den omfattende kartleggingen.

Barbara, som stemmer alt annet enn republikanerne, ville heller ikke kaste mer bensin på bålet.

Obama har tatt imot mange slag før, og reist seg igjen, men akkurat nå har presidenten like begrensede utsikter for å få gjennomført sine visjoner, som vi har fra kontoret i åttende etasje. Ikke veldig imponerende, men så er det heller ingen skyskrapere her i byen.

Advart

Det tar meg rundt 20 minutter å gå fra Georgetown til NRKs kontor, fire kvartaler fra Det hvite hus.

Jeg prøver alltid å komme meg av gårde før klokken 9, før heten overtar.

Joggerne har allerede gjort unna dagens økt. De som tenker på å jogge, men lar det være med tanken, har kommet seg inn i tights, eller ufrivillig tettsittende klær, i den størrelsen de håper å komme ned i.

I Georgetown har den første turistbussen allerede kunngjort at de som sitter på øverste dekk må se opp for trær og grener. Selv om temperaturene kan nå saunanivå i løpet av dagen, er det ikke særlig å bli pisket i ansiktet.

– Pass på skyggeluer og kameraer. Husk for all del solkrem og å drikke vann.

Guidene har egentlig ikke lov til å bruke mikrofonen når de passerer boligkvartalene her i denne historiske bydelen.

Det er noen få ruter å velge blant når jeg går til jobb. Forskjellen er ikke stor.
Jeg pleier å ta meg over broa som overvåkes av fire majestetiske bison.

Immigrasjonsreform

I dag, mens fuglene konkurrerte mot slitne viftereimer, fikk de amerikanske bøflene tankene mine over på ei dame som jeg møtte i det moderne ville vesten.

Hun driver storgård i New Mexico og opplever en grenseløs uro.

Der ber hun til høyere makter om at Washington snart blir enige om en omfattende immigrasjonsreform. Kanskje hun blir hørt i sommer.

Kvegfarmeren trenger hjelp på prærien fra meksikanske sesongarbeidere for å få det til å gå rundt. I dag er det vanskelig for meksikanerne å komme seg lovlig over. Bruker hun papirløse, kan hun risikere fengsel.

Det er minst 11 million innvandrere i USA uten dokumentene i orden.

Jeg tror noen av gartnerne og håndverkerne som stables inn i varebilene her i byen også, vil sette pris på en reform.

Det er et arbeid i gang for å legge om immigrasjonspolitikken. Kanskje vil det spire før kongressen tar sommerferie i august og presidenten søker tilflukt i Kennedys rikmannsparadis Martha's Vineyard.

Maskerade ball

Førstefamilien droppet forresten Cape Cod i fjor fordi det var valgkamp. Et opphold her ville skurre med bildet av en president som kjempet for middelklassen.

Politiske avveininger og hensyn er noe alle toppolitikere må ta. Obama har for eksempel ignorert den årlige middagen for Kongressens journalister.

Noen tolker det som et tegn på Obamas dårlige relasjoner til Capitol Hill. Andre ser på det som et tegn på at han ikke vil gi etter for kritikken om at han er for lite tilgjengelig.

Han stilte opp på kongressmiddagen første år som president (2009) og sendte visepresidenten neste (2010). De tre siste middagene har vært uten representasjon fra 1600 Pennsylvania Avenue, eller med medarbeidere på et så lavt nivå at de ikke ble kjent igjen.

I år ville det vært vanskelig å kjenne igjen sentrale medarbeidere. Det var temafest. New Orleans.

Vi fikk masker og perler, akkurat som på maskeradeball eller mardi gras. Brazz, hurricane og beignets.

Selv kongressens demokratiske innpisker, Steny Hoyer, danset til Storyville Stompers under paraplyene og kastet perlekjeder i de mektige lokalene til National Building Museum. En fire timer lang seanse med 100 bord og tre retter fra det kreolske kjøkken.

Jeg klarte fortsatt å haste av gårde til jobb i en trykkende varme klokken 9 neste dag.

Politikk på fest

I baren hadde Chris Christie vært det store samtaleemnet. Ja, også på fest diskuteres politikk her i byen.

Christie er guvernør i orkanrammede New Jersey, delstaten Bon Jovi, Bruce Springsteen, Whitney Houston og Frank Sinatra kommer fra.

Christie er republikaner og har kanskje Det hvite hus i kikkerten. Han fikk en kinkig sak i fanget da en demokratisk senator fra delstaten døde to dager før festen vår.

Christie stod mellom valget å utpeke en som skulle sitte til neste høst, og kunne gitt republikanerne nok en stemme mot Obamas planer i Senatet, eller utlyse nyvalg allerede om noen måneder. New Jerseys lover var uklare og Christies avgjørelse ses på som en potensiell genistrek i langsiktig politisk spill.

Guvernøren er selv på valg kommende høst. Han ønsker en solid seier for å vise andre at han får overveldende støtte i en delstat med stort innslag demokratiske og uavhengige velgere. Et senatsvalg samtidig kunne kludre planene hans fordi den som ser ut til å være favoritt for senatssetet, er en demokrat. Og skulle en populær demokrat dra folk til stemmelokalene samme dag som det skulle velges en guvernør, ville kanskje Christies seier bli mindre overbevisende – ut fra dagens tall.

Så han valgte å gå mot republikansk tankegang om ikke å sløse med offentlige midler. Christie utlyste senatsvalg, som skal holdes 20 dager før guvernørvalget.

Det koster New Jersey noen 20-talls millioner dollar ekstra å holde to valg. Ikke bare summen provoserer økonomiorienterte republikanere, men også det at han angivelig setter seg selv foran partiet.

Republikanerne får ikke økt innflytelse i Senatet og en ny kandidat får ikke tid til å bygge seg opp. Fra før er enkelte partifeller skuffet over Christies skryt til Obama under orkanen «Sandy» rett før presidentvalget.

I den andre leiren ses Christie på som en som kan samarbeide med begge sider og ikke sette partipolitikk først.

Allerede nå handler mye om 2016.

God sommer

Men nok om det. Ute viser kvikksølvet allerede 31 grader. Restauranter med uteservering setter opp parasoller og vifter for å skape en stemning av alt annet enn en varm sommerformiddag.

Kaffesjappene reklamerer med kalde drikker med isbiter og washingtonere prøver å finne noen med innpass til et basseng for å ta en dukkert på ettermiddagen.

Jeg elsker denne tida av året. Vet den ene naboen min også gjør det siden han går i nystrøket, kortermet skjorte, khakiskjorts og knestrømper som går ned i minst ett nummer for store joggesko.

Mer om det en annen gang.

– Temperaturen i kaffekoppen er på vei ned og nå må jeg jobbe. Akkurat som klimaanlegget på kontoret. God sommer.