Ukens korrespondentbrev er postlagt i Washington D.C., USA.
Hør brevet i lyd:
Det var fredag kveld. Månen fikk de gule bladene til å skinne. Mange feststemte mennesker hadde stanset opp. En av dem hadde visstnok skallet borti bena hennes. På avstand kunne man ikke se den spisse hatten og den krokete nesa.
Det kom en grov latter fra toppen av lyktestolpen. Nesten som den Vincent Price brukte på slutten av Michael Jacksons «Thriller». En blitz flerret opp høstmørket og avslørte et dødningshode der lyspæra skulle ha stått.
Gjengen pekte, lo, hadde amerikansk utestemme, og veltet seg videre nedover det tørre, løvdekte fortauet.
Sopelimen var det eneste som manglet. Naboen hadde sikkert ikke klart å feste den til det som skulle være en henrettet heks.
På husveggen hang en heks i full menneskestørrelse rett under vinduskarmen i andre etasje. Sartere sjeler og nærsynte kunne ha trodd det var en innbruddstyv.
Her er det opplagt at noen kan trenge noen å snakke med, tenkte jeg.
Museum for mørke makter
I to uker nå har Washingtons eldste bydel vært en filmkulisse for en skrekkfilm eller et «bad taste-party». Hekser, spøkelser, hodeskaller, zombier, beinrangler, mumier, edderkopper og andre smakløse ting som symboliserer døden og svart magi, skjuler de ellers så sjarmerende husfasadene og inngangspartiene. Til og med gravstøtter innsmurt med teaterblod er plassert i blomsterbeddene.
Georgetown er blitt et museum for de mørke makter.
Ehhhrrr. Den alltid røykende Barbara, min nabo, renser stemmen.
- Halloween er enda et sært påfunn fra handelsstanden. Det er latterlig, sier hun.
Hun spør om jeg har sett den oppblåsbare edderkoppen nede i gata, som vokser seg tre meter stor. Det er ikke mulig å unngå å legge merke til den. Postmannen James, som har gått sin faste rute i 28 år, hevet også øyenbrynet i år.
Barbara skal ikke pynte huset sitt. Men hun gleder seg til alle barna kommer i morgen - alltid den siste dagen i oktober.
Hun har vekslet noen dollar inn i super-size poser med innpakkede sjokoladebiter. De unge, som truer med «knask eller knep »- «trick or treat » - rampestrek eller godbit, skal få velge en ting fra godteposen.
- Øyene deres blir store, mange av dem får sjelden velge ellers i livet, sier Barbara, nesten rørt bare ved tanken.
Jeg skulle også gjerne sett barneøynene når de hører Barbaras grove, rustne røst.
Frykten råder
Bydelen jeg bor i, Georgetown, sperres av i morgen, har jeg blitt advart. Gjør innkjøpene i dag. Ikke engang London-bussene med åpent tak, som sørger for at vi føler oss ekstra på utstilling, får kjøre gjennom gatene her allhelgensdagen.
Halloween er det samme som gatefest. Barn fra nabolag som anses som mindre trygge, kommer i busslaster hit for å gå fra dør til dør og tigge slikkeri. De voksne går rundt og titter, noen skuler, og kårer for seg selv det beste, eller mest groteske, - Halloween-påfunnet. Vi vet at de i P street konkurrerer.
Men det er ikke som før.
Barbara bruker tre røyk på å komme seg gjennom historien.
- Samfunnet nå er preget av konstant frykt. Det er uskrevne regler. I morgen kommer for eksempel hvert barn til å ha med seg en voksen. Da jeg var ung, gikk vi rundt på egenhånd.
- Den gang gjorde vi alvor av fanteriet om vi ikke fikk godter Vi skrev på vinduene til dem som ikke ville åpne døra eller veltet en søppelkasse, husker jeg. Nå kommer barna bare til de husene som er opplyst og har en klar invitasjon, som et uthult gresskar med ansikt og lys.
- Og de har altså med seg en voksen som skal se til at du gir noe som er fabrikkinnpakket. Som drops eller sjokolade. Epler og muffins er forbudt.
Barbara tror det skyldes vandrehistorien om onde mennesker som forgifter godteriet eller legger baberblad i kakene eller frukten ungene får.
- Og så skal de voksne sørge for at den utkledde smådjevlen eller heksa ser opp på deg og sier takk.
Jesus, Obama og O'Donnell
Det kan forresten være at Jesus eller Obama står på døra. Jeg har de siste dagene sett annonser for Obama-masker og Jesus-kostyme.
En åtteklassing hadde levd seg litt for mye inn i rollen, forteller Fox News. Guttungen ble sendt hjem fra skolen fordi han hadde på seg det hvit-beige Halloween-kostymet, inkludert skjegg, som skulle forestille Jesus.
41-årige Christine O'Donnell har avslørt hva hun skal ha på seg imorgen. Det er Tea Party-aktivisten som forsøker å bli valgt til senatet for delstaten Delaware.
O'Donnell er blitt rikskjendis og et symbol på høyresidens opprør mot det etablerte og splittelsen innad i det republikanske partiet. Parodiert også. O'Donnell sliter nemlig med en gammel uttalelse om at hun tror på heksekunst.
- Jeg er ingen heks, starter hun å si i en av reklamespottene sine.
Den også parodiert. Mediene har vært nysgjerrige på om hun stiller opp i heksedrakt, men den gleden får de ikke. O'Donnell har sagt at hun vil være lille Dorothy fra eventyrlandet Oz. Det var hun som drepte heksa.
Blåonsdag
- Halloween varer iallfall til onsdag morgen, sier Jim. Han ville bare komme over for å gi meg de siste politiske analysene han hadde sett. Og dele noen observasjoner. Jim er gammel advokat og opptatt av hvilken retning landet vipper.
Akkurat nå ser det ut til å være en høyrebølge. På tirsdag er det mellomvalg, som kan endre maktbalansen i Kongressen og gi Obama nye politiske fiender.
- Vi kommer til å våkne opp onsdag og spørre oss selv om det ble gi eller svi - «trick or treat», sier Jim.
Han tror USA kommer til å få svi. Når han snakker om Tea Party bevegelsen og kandidatene de kjører fram, som Christine O'Donnell, kommer det gloser jeg ikke har hørt før. De står ikke i ordboka.
Jeg tror ikke han driver framsnakking. Men Jim mener også Obamas sjanser for å bli gjenvalg som president øker dersom Republikanerne seiler inn i Kongressen.
- Presidenten kan da legge skylden på dem for alt som ikke blir gjort. Så selv om Demokratene taper, vil Obama være en vinner, mener Jim.
Jeg blir ikke helt klok på hva han mener er verst: en republikansk seier eller Obamas lysere utsikter til å bli gjenvalgt. Sikkert derfor han gjør seg som advokat.
Stinkende tre og japanere
- Det stinker, sier Jim.
- Jeg sa det til deg, ikke sant?
Nytt tema, forstod jeg ti sekunder fort sent.
Han har rett. Det er en uvanlig stram duft i nabolaget. En eim av avføring og noe surt, kanskje svette. Ginkgo. Bare hunnblomstene. Hver høst på samme tid.
Jim framstår som en botaniker.
- Du kan høre de faller og treffer bakken når det blåser.
Han viser meg hvilke trær som slipper disse stinkbombene.
- Der vil du ikke parkere. Den seige fruktmassen får du ikke av lakken.
Mens han beskriver, tråkker han på en plomme. Stanken sprer seg raskt. Nye gloser jeg ikke visste fantes.
- Men det verste av alt, er de japanske turistene som kommer hit for å plukke opp frøene. Stakkars folk. De tror ginkgoen er en delikatesse. Jeg har hørt de bruker disse plommene i maten og teen.
Jim ser spørrende ut.
- Du vil se dem snart. De kommer i store grupper og rensker opp nabolaget for stinkbombene.
Jeg har i ettertid slått opp ginkgo for å se om virkelig et tre kan gi fra seg en så ekkelt stank. Tempeltre er et annet navn på ginkgoen. Hver høst når plommefrukten modner, skjer det samme.
- For barnas skyld, håper jeg japanerne kommer før Halloween. Hvis ikke kommer det til å lukte forferdelig i hele nabolaget.
- Tenk bare selv - Jim peker på en en kvadratmeter illeluktende flekk på fortauet:
- Når den seige massen der fester seg under hundrevis av sko, da skal det bli gøy...
Spindelvev og godteri
Jeg har begynt å glede meg litt til min første halloween i stæsjets hjemland. Har vært utsatt for daglig påvirkning de siste par ukene, og nå er den viktige festdagen rett rundt hjørnet.
Hos oss har vi bare noen gresskar på verandaen. Vi har vurdert å uthule dem. Vurdert, fordi de største er allerede stjålet. Mulig vi må kjøpe noe mer ræl i ettermiddag for å gli bedre inn i nabolaget.
Man blir jo lykkelig av handle, har jeg hørt, ikke fra Barbara, og kanskje ekstra når det kan glede forbipasserende også.
Butikkene er fylt til randen av produkter jeg ikke visste at jeg trengte. Men jeg er usikker på om oppblåsbare edderkopper og spindelvev, hekser hengende fra trær og vinduer, er det jeg har savnet mest.
Skulle det være at få ringer på døra fordi det ikke er halloweensk nok, er det jo ikke verre enn at det blir mer godteri på oss her hjemme.
