«Det er vanskelig å tro, men Murmansk har blitt et sted for matelskere»

Murmansk er kanskje mest kjent som den grå og litt triste havnebyen på Kolahalvøya.

Da Sovjetunionen eksisterte, bodde det om lag en halv million mennesker her, nå er det sunket til rundt 300 000.

De siste årene har jeg besøkt denne største byen i Arktis en god del ganger, og særlig når det gjelder mat og drikke har jeg blitt kraftig overrasket. Både råvarer og tilberedelse har vært på et høyt nivå.

Reinsdyrkjøtt på toppnivå

Kortreist mat har blitt et populært begrep også i Russland.

Og på Kolahalvøya finnes det nå flere lokale delikatesser.

Carré av reinsdyr var noe nytt og spennende for meg. Altså nesten som en kotelett. Mørt og saftig kjøtt på beinet. Men det var stekt i ett stykke og kuttet opp etterpå.

Denne retten fikk jeg på en restaurant som heter Tundra. Den er populær, så det kan være vrient å få plass. Sikkert lurt å bestille bord.

Russiske kokker insisterte lenge på at kjøtt burde gjennomstekes, men den tiden er heldigvis forbi. Min carré hadde en fin stekeskorpe, men var rosa inni.

Reinsdyrkjøttet ble servert med en stuing av steinsopp, en saus basert på tranebær, og stekte poteter med parmesanost og trøffelolje. Av drikke satser Tundra mest på øl, også det lokalt.

Men for den som foretrekker vin til denne typen mat, så er utvalg og ikke minst priser helt utmerket.

Også er det verdt å prøve mors (uttales mårs), som er er frukt- eller bærdrikk som ofte er laget på det som finnes i naturen lokalt.

Mange minner

Jeg begynte å reise til Murmansk i det forrige århundre, da jeg arbeidet i NRK-Finnmark.

Den første turen var i 1984, og det kommunistiske samfunnet var utrolig spennende for en ung journalist.

Jeg bodde som regel på hotell Arktika (nå heter det Azimut Hotel Murmansk) som fortsatt er det mest dominerende bygget i sentrum av byen.

Den gangen var Murmansk slett ikke noe reisemål for den som er glad i mat.

Alt av kjøtt var seigt og gjennomstekt, og den fisken som fantes, var i hvert fall ikke fersk.

Vilt var et fremmedord. Det samme var god vin. Men vodka var det ingen mangel på.

Dramatisk forandring

De som bygde hotellet, hadde ikke tenkt på kapasiteten til heisen. Det kunne ta 20–30 minutter i kø å komme til et rom oppe i etasjene.

Nå er alt dette rettet på, og på toppen av hotellet ligger restauranten «Den 7. himmel».

Den har også en lekker meny, og en nydelig utsikt ut over byen.

Start for eksempel med naturell kongekrabbe med tre forskjellige sauser.

Også kortreist og perfekt tilberedt. Eller kamskjell, som ikke er kortreist. Men russisk.

Nærmere bestemt fra Sakhalin i den motsatte enden av Russland.

En annen forrett er marinert laks med en uvanlig eggbasert saus.

NRKs fotograf tok stekt blåkveite til hovedrett. Han var superfornøyd. Men hvis jeg skal være ærlig, så er han det mest matglade menneske jeg kjenner til. Har aldri hørt han klage på noen rett.

Dette spisestedet kan også friste med reinsdyrkjøtt. Denne gangen er det filet med en spennende hvit saus.

Til forrettene foreslo kelneren et glass frisk hvitvin fra Sør-Afrika, til kjøttet en litt tyngre italiensk fra Toscana. Hvilken forandring i forhold til det forrige århundre!

Turisme er et tema

Russiske myndigheter snakker mye om å opprette nye arbeidsplasser for å hindre at flere forlater nordområdet.

Videre utvikling av turisme er noe mange har tro på.

Nå mens koronaviruset hindrer russerne i å reise utenlands, kan det være vanskelig å få plass på fly innenlands. Flyene sørfra til Murmansk er ikke noe unntak.

Men når russerne igjen begynner å dra til Tyrkia, Egypt og Thailand, kommer trykket til å lette. Og det tar ikke mer enn ca. 4 timer å kjøre fra Kirkenes til Murmansk.

Jeg synes at denne byen er perfekt for en langhelg. Det er naturligvis mulig å organisere omvisninger.

Men jeg synes det er mest interessant å rusle gatelangs og se på mennesker og miljø.

Det søte liv

Det å gå litt rundt er jo nødvendig også for å opparbeide appetitt.

Jeg har forresten helt glemt å snakke om en søt avslutning på måltider i Murmansk.

Desserter er kanskje det jeg synes de russiske kokkene trenger å jobbe litt mer med.

Eller kanskje er det bare smaken som er litt annerledes.

På restaurant Tundra ble tykk kondensert melk i kromkake anbefalt som den mest populære avslutningen på måltidet.

Kromkakene ble originalt servert, stående oppi hermetikkboksen som melken kom i.

Dette er smaker som alle russere har vokst opp med, og ingenting kan konkurrere med det.

Men for norske ganer tror jeg den tradisjonelle honningkaken er bedre.

Eller desserter der det brukes lokale ingredienser som tranebær eller molter.

Har jeg fått deg til å svelge et par ganger i løpet av dette brevet?

Det var meningen. Så får vi håpe at grensa mellom våre to land snart åpner for normal trafikk.