Kjøp en «venn» til køståing eller vennskap

MOSKVA (NRK.no): I Russland leier folk ut deres vennskap til ensomme i bytte mot penger. Men ensomheten er ikke noe nytt, og har allerede preget russisk samfunn og kulturliv i flere tiår.

Kjøp en venn i Russland

Selv venner kan kjøpes for penger, i Russland.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I en reportasje i den russiske statskringkastingen «Rossija» forteller en kvinne at ensomme leier henne inn som venn, slik at de kan gå og kjøpe klær sammen. Hun sier at hun aldri forteller «venneklientene» sine hva hun egentlig arbeider med, eller noe annet om sitt eget privatliv.

Også nyhetsprogrammet «Vesti» forteller at russere nå leier falske venner til viktige anledninger. «Leievennene» brukes til å spille falske, rike slektninger i bryllup for å gjøre inntrykk på gjestene.

Byråkrati til besvær

Noen betaler også slike leievenner til å stå i kø for seg. For ifølge statskringkastingen står russere gjennomsnittlig i kø fem timer hver uke. Forklaringen på køene er byråkratiet som preger det russiske samfunnet. Byråkratiet skaper behov for mye tid, selv om man bare skal oppnå de enkleste ting.

I Norge klarer folk seg med en enkel tinglysing ved huskjøp. I Russland må man ha opptil flere underskrifter og bekreftelser fra det offentlige for å gjennomføre et lignende kjøp, og mange tar i bruk «leievenner» til slike tidkrevende operasjoner.

Køståer som yrke

Ved midten av 1970-tallet siden sto moskovittene 10 timer i kø hver uke. Da var det mangelen på varer som forklarte mye av køståingen.

– Man mister ikke så rent lite tid på å stå i kø, og deretter ende opp med å bare finne ut at ting du trenger viser seg å ikke være tilgjengelig, skrev kveldsavisen «Vjetsjernaja Moskva» den 19. mai 1982.

På det tidlige 80-tall var det for eksempel vanlig å livnære seg på å stå i kø for andre. Det å kjøpe opp flybilletter til feriestedene ved Svartehavet, og deretter selge dem videre til dobbel pris til dem som ikke hadde tid til å stå i kø kunne man tjene penger på. Personlig sto jeg i kø 5 timer i Budapest for å kjøpe en flybillett til Norge for min kone i mai 1986.

Skal vi tro den offisielle TV-kanalen «Rossija» er forbedringen på køtid fra 1982 til 2013 på bare 50 prosent. Men der det var varemangel som førte til lange køer i Russland for 30 år siden, er det i dag byråkratiet som sørger for ulykken.

Leide inn bedårer

Det mest uhøflige du kan si til en godt middelaldrende og rik russer i dag når han kommer med sin andre eller tredje kone, som er 20–30 år yngre enn ham selv er: «Å jaså, er det Deres datter?». Hele Russland kjenner denne vitsen.

Allerede for ti år siden så en smart forretningsmann en forretningsnisje i dette fenomenet i byen Jaroslavl ved Volga nord for Moskva. Der kunne en rik 50-åring betale for å få sjekket om hans fremtidige kone på 25 år var trofast mot ham.

Byrået fant en flott skuespiller, som ble presentert for den gifteferdige kvinnen. Vedkommende ble presentert som venn av den mye eldre brudgommen fra en troverdig sammenheng i fortiden. Så fikk skuespilleren ti dager på seg til å prøve å sjekke opp rikingens tilkommende.

80 prosent av jentene bestod naturligvis ikke prøven, og gikk til sengs med «trofasthetsprovokatøren». At enhver skal ha det moro i sin egen generasjon var en alminnelig sannhet, som de rike, russiske menn ikke hadde så klart for seg da. Læringskurven ble bratt for mange av dem.

Nå er det ikke noe nytt i russisk kultur, at eldre, velbeslåtte menn skaffer seg unge kvinner. Den russiske dikteren Vladimir Nabokovs roman «Lolita» beskrev ekstremiteten.

Og i det russiske nasjonalgalleriet henger det et landskjent maleri av en olding som står for presten foran alteret under Tsartiden med en purung, gråtende brud. Maleriet går under navnet «Nerovnyj brak», eller «Det ujevne ekteskap».

Ensomhet ikke noe nytt i Russland

Russisk litteratur har også behandlet ensomheten. I skuespillforfatteren Nikolaj Gogols novelle «Kappen» handler det om den ensomme, lille mann Akakij Akakjevitsj.

Han er en liten funksjonær i keiserbyen St. Petersburg. Hans store sparemål blir en kappe med pelskant på kragen. En kveld ranes han og kappen tas ifra ham. Novellens handling er den lille manns desperate kamp for å få tilbake frakken eller kappen sin, få sin rett. Han går til grunne på det i denne litterære perlen til Gogol.

I dag kunne kanskje Akakij Akakjevitsj reddet seg ved å leie en venn. For uretten består i rikt monn for den lille mann i Russland, ensomheten også.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt