Hopp til innhold

Kinesisk støtte til Vladimir Putin

Kinesiske myndigheter uttaler seg for første gang etter at Wagner-leiesoldatene vendte seg mot Russland.

Den kinesiske presidenten Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin er nære handelspartnere, her under et møte i Moskva 21. mars i år.

Den kinesiske presidenten Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin er nære handelspartnere og «venner», her under et møte i Moskva 21. mars i år.

Foto: Sergei Karpukhin, Sputnik, Kremlin Pool Photo / AP

Lørdag sto Vladimir Putin overfor sin største utfordring i løpet av sitt 23 år lange styre.

De tungt bevæpnede leiesoldatene i Wagner-gruppen tok flere russiske byer og satte kurs mot Moskva.

Men først i går kveld kommenterte naboland og forretningspartner Kina hendelsen:

«Dette er Russlands interne sak», begynner den korte meldingen som ble publisert på nett av en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet.

Det var CNN som først omtalte meldingen.

«Som et Russland-vennlig naboland, og omfattende strategiske koordineringspartner for den nye æra, støtter Kina Russland i å opprettholde nasjonal stabilitet, utvikling og velstand».

Meldingen kom etter at den russiske viseutenriksministeren Andrej Rudenko fløy til Beijing for å møte Kinas utenriksminister Qin Gang søndag.

De to skal ha utvekslet synspunkter rundt kinesisk-russisk relasjoner og internasjonale og regionale spørsmål av felles interesse, ifølge det kinesiske utenriksdepartementet, skriver CNN.

– Den kinesiske siden viste søtte til det russiske lederskapets innsats for å stabilisere situasjonen i landet i forbindelse med hendelsene 24. juni. De bekreftet på nytt sin interesse i å styrke enheten og videre velstand i Russland, sa den russiske viseutenriksministeren i uttalese.

Den russiske viseutenriksministeren Andrej Rudenko fløy søndag til Beijing for å møte Kinas utenriksminister Qin Gang. Ifølge russerne var søndagsmøtet planlagt.

Den russiske viseutenriksministeren Andrej Rudenko fløy søndag til Beijing for å møte Kinas utenriksminister Qin Gang. Ifølge russerne var søndagsmøtet planlagt.

Foto: Det kinesiske utenriksdepartementet via AP / AP

Da hadde Wagner-leder Jevgenij Prigozjin for lengst inngått en hemmelig avtale forhandlet frem av Belarus' president Aleksandr Lukasjenko.

Dette er veldig forutsigbart

Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt er langt fra overrasket over den kinesiske støtten til Russland.

Dette er veldig forutsigbart. Det som er Kinas interesse i denne sammenheng, og grunnen til at de har et nært forhold til Putin, er at de først og fremst er opptatt av stabilitet i sitt nabolag, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt til Politisk kvarter på NRK.

Et væpnet opprør internt i Russland er absolutt ikke i deres interesse, sier hun videre.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt understreker at situasjonen fortsatt er uavklart.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt understreker at situasjonen fortsatt er uavklart.

Foto: Snorre Tønset

Til tross for at Kina hevder å være nøytral i Ukraina-krigen, har landet aldri fordømt invasjonen av Ukraina. Kineserne har tilbudt seg å mekle, og gitt diplomatisk og økonomisk støtte til nabolandet.

Her får Wagner-soldatene applaus og heiarop.

«Grenseløst» vennskap

Vennskapet og samarbeidet mellom de to landene har av begge parter blitt beskrevet som «grenseløst» flere ganger.

Første gang ordet «grenseløst» ble brukt var i februar 2022, rett før Putin startet krigen mot Ukraina.

Da Russlands statsminister Mikhail Misjustin besøkte Russland i slutten av mai, ble det understreket at samarbeidet mellom de to landene var sterkere enn noensinne.

Samhandelen hittil i år var da på nærmere 770 milliarder kroner, en økning på 40 prosent fra samme periode i fjor, ifølge Kinas statsminister Li Qiang.

Mens Kina kjøper billig russisk olje og gass, er Russland mer avhengig av nabolandet som følge av vestlige sanksjoner.

Begge land ønsker et svakere Vesten i en ny verdensorden.

Båndene mellom Moskva og Beijing nå er sterkere enn noensinne. I mars i år besøkte Xi Jinping Vladimir Putin i Moskva.

Båndene mellom Moskva og Beijing nå er sterkere enn noensinne. I mars i år besøkte Xi Jinping Vladimir Putin i Moskva.

Foto: Pavel Byrkin / AP

En ny verdensorden

Den kinesiske presidenten Xi Jinpings styre har lenge brukt begrep som «ny æra» (新时代) i offentlige uttalelser.

Under en partikongress tilbake i 2017, gjentok president Jinping begrepet hele 46 ganger, ifølge nettavisen The Diplomat.

Det skal blant annet være en referanse til presidentens år ved makten, de neste 30 årene, og oppnåelsen av såkalte «den kinesiske drømmen».