Kinesiske entreprenører ser på Norge som et springbrett

– Vi har allerede etablert oss på det norske markedet og denne posisjonen ønsker vi ikke å miste. Vi ønsker å gå dypere inn i utbygging, og utføre arbeidet enda raskere, sier direktøren i Sichuan Railway Investment Group (SRIG), Sun Yun, til NRK.

Bedriften er en av konkurrentene norsk bygg- og anleggsbransje frykter mest.

Datterselskapet Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) bygger nå Beitstadsundbrua i Trøndelag og har ferdigstilt Hålogalandsbrua i Narvik.

• Uenig om hvem som skal betale for at 344 bolter måtte byttes

Nå mener direktøren at det er på tide å utvide engasjementet i Norge.

– I tillegg til å utføre byggeprosjekter, tar vi også sikte på å investere i norsk infrastruktur, sier Sun Yun.

Globale ambisjoner

Ifølge et kinesisk ordtak må den som ønsker å bli rik først bygge vei.

Kineserne har bygget på kryss og tvers av sitt eget vidstrakte land, men nå begynner det lokale markedet å bli mettet. Landets globale ambisjoner øker i takt med saktere økonomisk vekst i Kina.

– Det kinesiske markedet er enormt, men det globale markedet er langt større. Derfor er det selvsagt slik for vårt selskap at vi må satse i utlandet, sier Sun.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen ønsker kineserne velkommen.

– Innenfor vanlige rammer og regler ser jeg ikke noe galt i at hvis man først har en kontrakt og ber hele verden komme med anbud, så er også kineserne med å by på den kontrakten, sier Røe Isaksen.

Erfaring og kompetanse

Statsråden deler ikke bekymringen for at kinesiske bedrifter med sine statlige subsidier vil feie alle andre konkurrenter av banen.

– Det ikke slik at man bare er opptatt av pris. De aller fleste som skal bygge en bro eller en vei er også ganske opptatt av kvaliteten på den broen eller veien. Det er jo en grunn til at selv om Kina har vokst i de siste ti årene, så er det ikke veldig mange samferdselsprosjekt som er bygd av kinesiske entreprenører, sier Røe Isaksen.

Men, kineserne har i det siste markert seg både raskere og sterkere enn mange hadde trodd var mulig, også på å nå norske kvalitetskrav.

Få eller ingen har så mye erfaring og så stor kompetanse som kineserne har fått de siste årene.

Spesielt gjelder dette i Sichuan provinsen, som ikke bare er full av fjell og daler, men også måtte bli bygget opp igjen etter det kraftige jordskjelvet som rammet provinsen i 2008.

Miljøkrav

Sun mener bedriften har vunnet norske anbudskonkurranser på grunn av sine styrker, også i å møte norske miljøkrav.

– Vi hadde den laveste prisen, men vi hadde også erfaring med å bygge denne slags broer. Materialene vi bruker, for eksempel stålbjelker og vaiere, er produsert i Kina. Det betyr at vi påfører Norge mindre forurensning, sier Sun.

Trass i kinesiske visjoner: Næringsministeren understreker at politiske samtaler han har hatt om en frihandelsavtale med Kina denne uken, ikke åpner for å gi kineserne bedre adgang til norsk infrastruktur enn i dag.

– Det er ikke noe i denne frihandelsavtalen som gjør at kinesiske entrepenører vil få samme rettigheter som en som er innenfor EØS, sier Røe Isaksen.

Kineserne ser uansett på Norge som en svært attraktiv arena.

De strenge kvalitetskravene til byggeprosjekter, også når det gjelder HMS, gjør også Norge til et nyttig springbrett ut i Europa.

– Vi ønsker å bruke Norge som vår plattform og fra et slikt ståsted både by på prosjekter i andre land og gjøre investeringer. Dette er vår store ambisjon, sier Sun.