NRK Meny
Urix forklarer

Demokratibevegelsen som forsvant

HONGKONG (NRK): For tre år siden marsjerte hundretusener i gatene med krav om frie og demokratiske valg. På 20-årsdagen for Hongkongs tilbakelevering til Kina har de fleste gitt opp.

Studentlederen Joshua Wong ble pågrepet av politiet

Studentlederen Joshua Wong ble pågrepet av politiet lørdag under en demonstrasjon for løslatelse av fredsprismottager Liu Xiaobo.

Foto: TYRONE SIU / Reuters
Peter Svaar
Asiakorrespondent, Hongkong

Det var spesielt å se restene av demokratibevegelsen her denne uken.

Det som var en bred folkebevegelse fikk nå plass på et gatehjørne:

Dem 19 år gamle studentlederen Joshua Wong, som for tre år siden havnet på forsiden av TIME og ble utpekt som en av verdens 100 mektigste unge ledere, ruslet nå rundt og hadde tid til separatintervjuer med blant annet NRK.

20-årsdagen for byens tilbakelevering til Kina brukes nå først og fremst til å hamre inn budskapet om at Hongkong må knyttes enda sterkere til fastlandet.

– Byens nasjonale identitet og utdanning må styrkes, understreket Kinas president Xi Jinping i sin tale i dag, og viste til at skolenes læreplaner i fremtiden må hamre inn en sterkere kinesisk identitet i studentene.

For Hongkongs nyinnsatte administrasjonsleder Carrie Lam er en ny sikkerhetslov høyt på prioriteringslisten.

Det er en lov demokratiaktivistene frykter vil bli brukt til å innskrenke ytringsfriheten og det demokratiske spillerommet kraftig, fordi den kan gjøre det forbudt å kritisere Kina eller kommunistpartiet.

I 2003 protesterte en halv million mennesker mot innføringen av sikkerhetsloven. Det endte med at den ble skrinlagt. Nå kommer trolig en ny runde.

Demokratiforkjempere i Hongkong

Demokratiforkjemperen Leung Kwok-hung, kjent som «Langhår», var en av dem som demonstrerte i Hongkong lørdag.

Foto: ISAAC LAWRENCE / AFP

Vanskelige år

Demokratibevegelsen har hatt vanskelige år siden høsten 2014, da studentene blokkerte byens finansdistrikt i nesten tre måneder under det som ble kalt paraplyrevolusjonen.

Men protestene ga ingen umiddelbare resultat.

Beijing vikte ikke en tomme i det som var stridens kjerne, forslaget til ny valgordning.

Forslaget fra Beijing den gang var å gi innbyggerne stemmerett, men bare mellom 2–3 forhåndsgodkjente kandidater. Beijing viste til at Hongkong er del av Kina, og at de ikke kunne akseptere en leder som truet den nasjonale enhet ved for eksempel å kreve løsrivelse.

Hele valgreformen ble i 2015 nedstemt av byens lovgivende forsamling.

Dermed er det fortsatt en komité som velger byens administrasjonsleder.

Carrie Lam har allerede fått det ironiske kallenavnet «777» – antallet stemmer hun hadde bak seg i valgkomiteen.

Pro-Beijing-demonstranter

MOTDEMONSTRANTER: Beijing-tilhengere arrangerte sin egen demonstrasjon i Hongkong lørdag.

Foto: ISAAC LAWRENCE / AFP

«Localists»

Av demokratiaktivistene som fortsatt holder ut, er problemet deres at de bruker mye av energien på å krangle seg imellom.

Særlig uenig er de om hvilket forhold Hongkong skal ha til fastlands-Kina.

De mest kompromissløse vil at Hongkong skal løsrives fullstendig fra fastlandet, og bli en bystat etter Singapore-modell.

Den såkalte localist-bevegelsen har ingen tro på at Kina vil utvikle seg i demokratisk retning, og frykter at Hongkong snart vil miste sitt delvise selvstyre gjennom ordningen «ett land – to systemer».

Ordningen har sikret Hongkongs innbyggere politiske rettigheter, ytringsfrihet og et uavhengig rettsvesen, rettigheter som er under økende press fra fastlandet.

Localist-bevegelsen mener Hongkong er i ferd med å bli ødelagt av en flom av turister og penger fra fastlandet, og argumenterer som innvandringsmotstandere. Riktignok med motsatt fortegn fra hva vi er vant til i Europa:

De hevder strømmen av innflyttere fra fastlandet har drevet eiendomsprisene til himmels og gjort byen mye dyrere å leve i for Hongkong-kineserne.

De shoppeglade hordene av kinesiske turister kaller de for gresshopper.

På den andre siden står de såkalte pan-demokratene.

De ønsker å videreutvikle og sikre byens selvstyre til et fullverdig demokrati, men fortsatt under Kinas vinger.

De viser til at Hongkong er fullstendig økonomisk avhengig av Kina, og at byen importerer både vann, strøm og mat fra fastlandet. De ser på en løsrivelse som helt urealistisk.

Bokhandlerne som forsvant

En rekke hendelser de siste årene har økt frykten for at Hongkong nå snart vil miste sin særegne og delvis selvstyrte status.

I 2015 ble flere bokhandlere bortført på åpen gate.

De hadde skrevet lettbente sladrebøker om kommunistpartiets ledelse, bøker som var en spennende og forbuden frukt for alle de millioner av årlige turister fra fastlandet som aldri kan lese slikt hjemme.

Sladrebøker

FORBUDEN FRUKT: Sladrebøker om kommunistpartiet er populær kiosklitteratur i Hongkong. Flere bokhandlere forsvant i 2015.

Foto: Peter Svaar / NRK

Bokhandlerne dukket senere opp i politiets varetekt på fastlandet, selv om kinesisk politi ikke har jurisdiksjon i Hongkong og bokhandlerne ikke hadde brutt noen av Hongkongs egne lover.

Også på andre områder har fastlands-Kina styrket sin innflytelse.

Kinesiske selskap har kjøpt opp mange av Hongkongs største TV-stasjoner og aviser.

Den tradisjonsrike avisen South China Morning Post eies for eksempel nå av Kinas internettmogul Jack Ma.

«Bare et historisk dokument»

Demokratiaktivistene her argumenterer med at de har blitt lovet fullverdig demokrati, både gjennom den kinesisk-britiske samarbeidspakten inngått mellom Margaret Thatcher og Deng Xiaoping i 1984, og senere byens mini-grunnlov kalt Basic Law fra 1990.

Ifølge samarbeidspakten skulle organiserings- og ytringsfrihet, uavhengige domstoler og en grad av demokrati sikres i 50 år etter overleveringen, frem til 2047.

Men avtalen er nå bare et historisk dokument uten noen praktisk betydning, sa en talsmann for Kinas utenriksdepartement dagen før overleveringsjubileet.

Han understreket at andre land nå ikke har noe de skulle sagt om Hongkongs utvikling videre.

At britene i løpet av sine 156 år som koloniherre heller aldri var opptatt av å innføre demokrati, er en annen skål.

Men Kinas økende politiske og økonomiske makt gjør at få vestlige land, Norge inkludert, ikke lenger er så opptatt av å kritisere myndighetene i Beijing, eller legger seg borti deres prioriteringer.

Kinas stigende økonomiske og politiske innflytelse er hva demokratiaktivistene her også har fått merke.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt