Er det mulig, tenker du kanskje. Det tenkte vi også, og har derfor prøvd å finne ut hvordan systemet skal fungere. Det er ikke lett, for kinesiske myndigheter holder kortene tett til brystet. Men vi har gjort et forsøk.
Tenk deg at du lever i et samfunn der det du gjør registreres i et digitalt system. Gode handlinger belønnes og dårlige straffes. Kinesiske myndigheter har planer om å innføre et slikt system. Det vil gi dem god kontroll, og store mengder verdifull data. Programleder: Gry Blekastad Almås
Ligner det på et dataspill?
Det er ennå ikke bestemt akkurat hvordan systemet vil se ut på nasjonalt plan. I flere år har tilsvarende systemer vært utprøvd i enkelte byer, og vi har sett nærmere på hvordan det fungerer der.
Systemene minner om dataspill ved at man får eller taper poeng basert på hva som registreres digitalt om folk. Men til forskjell fra i en spillverden, er konsekvensene for kineserne høyst reelle.
Neste år er planleggingsperioden over for kinesiske myndigheter. Målet er å innføre et sosialt poengsystem for alle 1,4 milliarder innbyggere en gang etter det.
Hva slags konsekvenser får systemet for folk?
Over ti millioner mennesker i Kina er allerede nektet å reise med fly eller tog. Folk har blitt nektet å ta opp lån, og blitt nektet å bo på førsteklasses hoteller. Dette som følge av brudd på ulike lover og regler, eller fordi man ikke har betalt offentlige avgifter. Som lovlydig og god borger kan du derimot få rabatt på strømregningen, forfremmelse på jobb, eller en skoleplass på byens beste skole. Byen Rongcheng har hatt en lokal variant av systemet i flere år.
Jeremy Daum fra Yale Law School’s Paul Tsai China Center i Beijing har forsket på systemet. Han sier til NRK at han ikke utelukker en modell på nasjonalt nivå som ligner prøveprosjektet i Rongcheng.
Daum mener likevel at en del medier i for stor grad svartmaler det omfattende digitale systemet, som i følge ham har tre hovedfunksjoner: Kredittvurdering, svartelisting og moralsk oppdragelse.
Hvorfor er systemet omdiskutert?
Selv om det altså er uklart hvordan systemet vil se ut når det etter hvert innføres, er mange bekymret for hva det fører til for enkeltmenneskers frihet. En av dem er amerikaneren Michael Chertoff. Han var sikkerhetsminister i USA fra 2005 til 2009, under tidligere president George W Bush. Han kaller dette et sosialt eksperiment.
Michael Chertoff var ansvarlig for USAs sikkerhet fra 2005 til 2009, under George W. Bush. Han er bekymret for utviklingen i Kina.
Foto: Drew Angerer / AFP– Systemet gjør at folk presses til å bli forsiktige med hva de leser, hvor de går, hva de gjør i fritiden, til og med hvem de har som venner. Det høres veldig ut som boka «1984» av George Orwell. Men istedenfor en storebror som ser deg, er dette systemet basert på at hver og en av oss følger med på hverandre og blir en gjeng av småbrødre.
Flere eksperter mener denne tolkningen av systemet er feil, og at det neppe kommer til å gå så langt. Uansett får kinesiske myndigheter tilgang til enorme mengder verdifull data om folk. Og uten strenge personvernregler, står myndighetene langt på vei fritt til å bruke dataene som de vil.
Australske ABC News beskriver systemet her.
Hvordan er dette mulig?
Teknologien muliggjør dette. Bare tenk på deg selv, og hvor mange elektroniske spor du legger igjen hver dag. Google, telefonen din, bankterminaler og netthandel er noen eksempler.
I Kina har allerede begge de to dominerende teknologiselskapene sine sosiale kredittsystemer. Alibaba har hatt sitt Sesame Credit i flere år, mens Tencent innførte sitt tilsvarende system i fjor (2018). Tilsammen er disse selskapene gigantiske innen mobilbetaling, gaming, netthandel og kommunikasjon; tjenester som kan registrere det meste av hva folk bruker penger og tid på, hvem de kjenner og hva de mener.
I byen Rongcheng har myndighetene også ansatte som går rundt blant folk og fanger opp hva de gjør og sier, og registrerer dette manuelt, slik Vice News rapporterer om.
Hva syns kinesere om systemet?
Ett av mange veikryss i Kina som har storskjermer der brudd på trafikkreglene blir vist.
Foto: Jun Sun / NRKPå gata i Beijing er ikke folk bekymret. De NRK treffer, kjenner ikke til det sosiale poengsystemet som skal innføres neste år. Men de er vant til å bli overvåket.
Overvåkningskameraer og storskjermer er et vanlig syn i gatebildet. Hvis folk gjør noe galt i trafikken, fanger kameraene det opp og situasjonen ender på storskjermen. Og er kameraene utstyrt med ansiktsgjenkjenningsprogrammer, risikerer de at både navn og personnummer også registreres.
– Det er klart dette hjelper, sier en av de NRK møter ved et trafikkert veikryss i den kinesiske hovedstaden.
– Når man vet man kan havne på storskjermen, er man mye mer forsiktig når man krysser gata.
Kan dette skje her også?
Den store forskjellen mellom Kina og Europa er at i EU og EØS er dette blant annet regulert av lover som hindrer misbruk av personopplysninger. Der Kina aktivt bruker personopplysninger, strammer Europa inn sine personvernregler. Du har sikkert blitt bedt om å trykke OK på at nettsider kan bruke dataene du legger igjen. Dette er kjent som personvernforordning, eller GDPR.
– Jeg mener europeerne har tatt en riktig retning med GDPR, sier amerikanske Michael Chertoff til NRK.
– Du har en rett til å vite om dataene skal brukes på andre måter enn oppringelig tenkt, om de skal selges eller kombineres med andre data. Du har mulighet til å si ja eller nei til slik bruk.
Den tidligere sikkerhetsrådgiveren mener slik kontroll er helt grunnleggende for at ikke også Europa og USA kommer inn i et sosialt poengsystem i fremtiden.
Gikk du glipp av disse Grenseløs-artiklene?
