Kina taus om norsk «belønning» etter Dalai Lama-nei

Forholdet til Kina har blitt gitt som begrunnelse for regjeringens avslag til å møte den tidligere fredsprisvinneren og Tibets åndelige leder.

Stortingspresident Olemic Thommessen (H) har begrunnet sitt nei med at han vil forsøke å bidra til at forholdet til Kina kan bedre seg etter at det frøs til is da den fengslede kinesiske dissidenten Liu Xiaobo Nobels fredspris in absentia i Oslo i 2010.

– Når vi er ute på internasjonale arenaer – enten temaet er klima, fredsbevarende arbeid, menneskerettigheter eller kontakt med afrikanske stater – møter vi Kina overalt, uten å kunne arbeide for våre verdier. Vi er ikke tjent med at vi er i denne håpløse situasjonen, sa Thommessen til NRK i forrige uke.

– Har notert oss det norske utspillet

Og nå bekrefter det kinesiske utenriksdepartementet at man i Beijing også har fått med seg det norske forsøket på å reparere forholdet gjennom Dalai Lama-nekten.

• LES OGSÅ: Dette sa de om Dalai Lama - før og nå
  
• LES OGSÅ: – Jeg er flau over å være norsk borger

– Vi har notert oss det siste utspillet fra norsk side, sier Qin Gang, talsmann for Kinas utenriksdepartement, til NRK under en pressekonferanse i Beijing mandag.

Med «det siste utspillet» referer han til at også den norske regjeringen sluttet seg til stortingspresidenten, og takket nei til invitasjonen om å møte Dalai Lama når han kommer til Norge 7. og 8. mai.

Besøket skjer i forbindelse med at det er 25 år siden han fikk Nobels fredspris.

Venter på «konkrete tiltak»

Ifølge Kinas utenriksdepartement mandag må forholdet mellom Norge og Kina baseres på gjensidig respekt, men Gang vil ikke svare på om Kina vil belønne Norges regjering for sitt nye syn på Dalai Lama.

Han sa imidlertid at den kinesiske regjeringen venter på «konkrete tiltak» fra den norske regjeringen dersom forholdet mellom landene skal kunne bli bedre.

Talsmannen uttrykte mandag stor forbauselse over at de viktigste representanter for den norske regjeringen kunne betrakte Dalai Lama som «en tidligere venn».

Gang ville heller ikke svare på hva som kan skje dersom Norges regjering ikke kan garantere at flere kinesiske dissidenter, som Liu Xiaobo, kan komme til å få Nobels fredspris i fremtiden.

Kinas hemmelighetsfulle svar betyr ikke at man i kulissene likevel ikke har kommet frem til hvordan Dalai Lama-nekten vil gagne Norge.

• LES OGSÅ: Ingen kollaps i norsk Kina-samarbeid
  
• LES OGSÅ: Ungdomsopprør mot regjeringens Dalai Lama-nei

Jobber for å komme inn i varmen

I forrige uke fortalte NRK hvordan kineserne i hemmelige forhandlinger har fremmet en rekke krav til hvordan Norge kan komme inn i varmen igjen.

NRK snakket også med flere eksperter som mente at Dalai Lama-nekten ikke ville ha så mye å si for det norsk-kinesiske forholdet.

Blant annet mente historiker og Kina-ekspert Torbjørn Færøvik at det er naivt å tro at Norge skal ha noen som helst gjennomslagskraft overfor Kina når det gjelder menneskerettighetssituasjonen i landet.

– Vi hadde en menneskerettighetsdialog med Kina som varte i flere år, frem til den opphørte i 2010. Den produserte ikke ett eneste konkret resultat, sa han.

Også generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs, mente at det er utopisk å tro at Kina vil lytte til norske politikere angående menneskerettighetsbruddene i landet, etter først å ha diktert krav Norge må oppfylle for å få lov til å snakke med dem.

• LES OGSÅ: Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama
  
• LES OGSÅ: «Moralsk svakt og realpolitisk kortsiktig»