Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama

– Hvis det offisielle Norge ikke er villig til å møte Dalai Lama, sender man et meget uheldig signal ikke bare til kinesiske myndigheter, men også til menneskene i Tibet som er utsatt for stadig økende undertrykkelse. sier generalsekretær i Amnesty International, Jon-Peder Egenæs, til NRK.

• Stortingspresidenten: – Ikke i Norges interesse å møte Dalai Lama

Tirsdag fastholdt stortingspresident og tidligere leder for Tibet-komiteen, Olemic Thommessen, det han sa til NRK før påske, nemlig at han ikke vil treffe Dalai Lama når fredsprisvinneren fra 1989 kommer til Oslo om to uker. Verken statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende eller andre representanter for regjeringen har besvart invitasjonen om å møte Dalai Lama.

Thomessen sier rett ut at det er det kjølige forholdet til Kina etter fredsprisutdelingen i 2010 til den kinsiske opposisjonelle Liu Xiaobo som er grunnen til at han avstår fra møtet.

– Når vi er ute på internasjonale arenaer – enten temaet er klima, fredsbevarende arbeid, menneskerettigheter eller kontakt med afrikanske stater – møter vi Kina overalt, uten å kunne arbeide for våre verdier. Vi er ikke tjent med at vi er i denne håpløse situasjonen, sier Thommessen til NRK tirsdag.

Men Egenæs og Amnesty er klar på at Norge ikke må gi inntrykk av å være mer opptatt av å forbedre forholdet til Kina enn av tibetanernes desperate situasjon.

Brutal undertrykkelse

– Situasjonen i Tibet helt klart er blitt verre siden den siste protestbølgen som startet i 2008, sier Egenæs.

Protestene i 2008 startet på årsdagen for den forrige bølgen med blodige opptøyer i 1959 da Kina strammet til sin okkupasjon av fjellandet..

Ifølge International Campaign for Tibet har 131 tibetanere tent på seg selv etter februar 2008 og fram til nå i protest mot den kinesiske undertrykkelsen. Tibetanere som overlever selvpåtenning blir arrestert og tiltalt.

– Selvbrenningen er det ytterste uttrykk for protest og fortvilelse, men kinesiske myndigheter avfeier dette som handlinger av terrorister som bruker sin egen kropp som våpen mot Kina, sier Egenæs.

Han sier kinesiske militære er til stede overalt, og reagerer på det minste tegn på protest med stor brutalitet.

– Ikke knefall for Kina

I februar i år møtte USAs president Barack Obama Dalai Lama i Washington DC til tross for protester fra Kina. Når Thommessen blir spurt hvorfor Obama kan gjøre det, men ikke han selv, svarer han slik:

– Det er kanskje litt forskjell på USAs president og stortingspresidenten i Norge. Selv om stortingspresidenten i Norge selvsagt også er viktig, er vi kanskje ikke så viktige.

Han er ikke enig i at situasjonen med Dalai Lama signaliserer at kinesiske myndigheter nå får diktere hvem norske politikere får treffe.

– Dette er ikke et knefall for kinesiske myndigheter overhodet. Dette er å tjene norske interesser. Vi har ikke andre forventninger enn at vi skal få den samme rollen i forhold til Kina som andre vestlige land har i det internasjonale samfunn. Det har vi altså ikke i dag, sier han.

Artikkelen fortsetter under videoen

Regjeringens hodepine

Både statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende har fått invitasjon til å møte Dalai Lama under Norgesbesøket 7.-10. mai, men ingen av dem har besvart brevene.

Ifølge pressevakt i Utenriksdepartementet er avgjørelsen om et eventuelt møte ikke tatt, selv om invitasjonene ble sendt for mange uker siden. Svaret NRK får er fortsatt:

«Besøket er privat, og det er ikke tatt stilling til om noen fra regjeringen skal møte ham».

Kritikken har vært sterk fra menneskerettighetsaktivister, Tibet-forkjempere og fra opposisjonen i Stortinget. Det fremheves også at Dalai Lama kjemper på vikende front, og at Kinas økonomiske muskler får tidligere Tibet-venner til å trekke seg unna.

• Dalai Lama er blitt regjeringens hodepine

Stadig strengere

Hele Kina har vært preget av en stadig mer gjennomgripende media- og internettkontroll siden OL i Beijing i 2008, ifølge politisk rådgiver Gerald Kador Folkvord i Amnesty Norge.

Han mener dette delvis har vært en reaksjon på den arabiske våren, som kinesiske myndigheter har fryktet kunne inspirere kinesiske aktivister.

– Tibet er et av de områdene der sensur og overvåkning er spesielt streng. Myndighetene forsøker å stoppe annen informasjon enn deres egen i å nå utlandet, sier han.

Påtvungen patriotisme

Amnesty er også bekymret over at mange tibetanere tvinges til nedverdigende såkalt «patriotisk opplæring», der de blir tvunget til å uttrykkelig ta avstand fra Dalai Lama og bekjenne seg til Det kinesiske kommunistpartiet.

Et eksempel på hvordan myndigheter agerer, var da over 60 personer ble delvis hardt skadet av kinesiske sikkerhetsstyrker i en protest i oktober i fjor. De skadde ble nektet legehjelp i flere dager.

Utgangspunktet var arrestasjonen av en tibetaner som hadde kritisert at folk presses til å sette opp det kinesiske flagget på hjemmene sine.

Amnesty Norge jobber blant annet for den tibetanske filmskaperen Dhondup Wangchen som er fengslet for å ha dokumentert undertrykkelsen av protestene i 2008.

LES OGSÅ: Kina straffer land som tar imot Dalai Lama