I slutten av november skjøt Kina ut den ubemannede måneraketten «Chang'e-5». Målet var å lande på månen og ta med seg en rundt to kilo tung månestein tilbake.
Det er 40 år siden sist noen hentet med seg gjenstander fra månen tilbake til jorden.
USA og Kina
I dag kom bildene av Kinas røde flagg, om ikke flagrende så i hvert fall til stede, på månen.
Det er kinesiske myndigheter som sendte ut dette bildet av flagget, der det er festet på en stolpe. Det skal være tatt i går, ifølge BBC.
Bildet kan ikke helt sammenlignes med de ikoniske bildene fra Apollo 11-ferden i 1969. Da USA var det første landet som landet på månen og Neil Amstrong sa noen velvalgte ord.
Bildet av Buzz Aldrin på månen i 1969 kommer nok fortsatt til å være med kjent enn dagens bilde.
Foto: Neil Armstrong/NASASiden har fem andre amerikanske flagg blitt plantet, det siste i 1972, før altså det kinesiske nå står der i desember 2020.
Undersøkelser
Flagget skal ifølge kinesisk statlig medier være en hyllest til de amerikanske romferdene, og det skal være plantet like før den ubemannede romraketten «Chang'e-5» tok av og forlot månen.
Raketten har tatt med seg prøver fra overflaten og en stein tilbake. Dette er ikke første gang Kina har landet på månen. Både «Chang'e-3» og «Chang'e-4» som tok de første bildene av månens bakside landet på månen. Men ingen av dem satt igjen ett flagg.
Den 23. november skjøt Kina opp «Chang'e-5», nå er den på vei tilbake med prøver fra månen.
Landet har i en årrekke prioritert romfartsprogrammet sitt, og president Xi Jinping har tidligere tatt til orde for å gjøre Kina til en supermakt i verdensrommet. Landet bruker milliarder av kroner eller rettere sagt yuan på landets romfartsprogram, og de håper å ha en egen bemannet romstasjon innen 2022.
Første gang månestein ble hentet var ved USAs første månelanding i 1969, og siste gang var med sovjetiske Luna 24 i 1976.
