For første gang øyner en afroamerikaner muligheten til å flytte inn i Det Hvite Hus som president. Men spørsmålet om rasisme blant velgerne kan hindre en slik historisk begivenhet blir stadig oftere reist i den amerikanske valgkampen.
Her er det ikke snakk om en rasisme som gjennomsyrer hele velgermassen. Det dreier seg tvert imot om en marginal del av velgerne som enten vil sitte hjemme, eller vil stemme republikansk fordi de ikke ønsker en svart mann som president.
Skjulte overaskelser
Barack Obama fremstår som fullstendig annerledes enn tidligere svarte kandidater som har forsøkt å bli nominert. I motsetning til Jesse Jackson og andre gamle borgerrettsledere bruker han ikke hudfarve og etnisk diskriminering som politiske argumenter.
Obama inkluderer alle amerikanere i sine taler, og fremfører sine synspunkter med en nærmest akademisk stil. Men det hjelper ham lite i den stadig minskende velgergruppen med rasefordommer.
Meningsmålinger viser at 5 prosent svarer at de ikke vil stemme på noen svart kandidat, mens over 15 prosent tror at andre blant venner og kjente har denne holdningen. Her ligger skjulte overraskelser som først kan komme til syne når velgerne står alene med stemmeseddelen i hånden.
Ukjente X
Trolig vil noen velgere svare annerledes på et direkte spørsmål om en svart president i meningsmålinger enn når de står foran valgurnen med en hemmelig stemmeseddel. Dette er det ukjente X som valgekspertene sliter mest med i USA. Det finnes ingen holdepunkter i tidligere erfaringer som gir noe klart svar.
Valg til Kongressen og guvernørvalg gir noen holdepunkter, og de er ikke alltid like oppløftende. Da Douglas Wilder ble valgt til guvernør i sørstaten Virginia i 1989 ledet han stort på meningsmålingene før valget, men seiret med bare noen få tusen stemmer over sin republikanske motkandidat.
Få svarte
Mye vann har rent i havet siden den gang, og mange fordommer er vasket bort underveis. Denne gang er det ikke snakk om de store utslag, men om små marginer, kanskje et par prosent av velgerne på demokratisk side.
Med det knappe forsprang Obama har på meningsmålingene kan valget likevel gå i favør av den republikanske kandidaten John McCain.
Det republikanske partiet er nesten renset for afroamerikansk oppslutning. På landsmøtet var kun 1,5 prosent av delegatene svarte, den laveste andel på en generasjon. Og republikanerne står desidert sterkest i sørstatene der også andelen av den svarte befolkning gjennomgående er størst i USA.
Partisystemet er i ferd med å bli etnisk farvelagt i en grad det ikke har vært siden borgerrettsreformene ble gjennomført på midten av 1960-tallet.
Kjemper jevnt
Det er likevel faktorer som veier i Obamas favør. En av dem er oppslutningen blant ungdom, folk med høyere utdannelse og gode inntekter, først og fremst i den hvite befolkningen.
Obama vant nominasjonsvalg i en rekke stater med en ytterst lav andel av svarte innbyggere. Han kan også føle seg relativt trygg på seier i tunge delstater som New York og California.
Meningsmålingene viser også at han kjemper jevnt med McCain i enkelte republikanske bastioner som Virginia, der president Lyndon Johnson vant i 1964, men som senere alltid har stemt republikansk.
Trenger større ledelse
Jokeren denne gang heter velgerregistrering. Demokratene har gjennom svært lang tid gjort voldsomme anstrengelser for å øke registrering blant unge og blant etniske minoriteter som afroamerikanere og latinamerikanere.
Til sammen utgjør de nærmere 30 prosent av befolkningen, og om en drøy generasjon vil faktisk det flertall som i dag har europeisk bakgrunn (”caucasians” i den amerikanske folketellingen) være i mindretall i befolkningen.
Over tid vil USA få en president fra etniske grupper som i dag er i mindretall. Spørsmålet er om det vil skje ved dette valget. Obama vil trolig trenge en ledelse på meningsmålingene som er større enn den han har i øyeblikket for å kunne overvinne en skjult rasisme ved stemmeurnene.
