Disse landene er de to siste landene Nilen renner gjennom før den når Middelhavet - og de to som bruker mest av elvevannet i Nilen.
Tror resten følger etter
Landene som har undertegnet traktaten, som er et rammeverk nye avtaler skalbygges på, er Rwanda, Etiopia, Ugana og Tanzania. Kenya støtter også avtalen.
Burundi og DR Kongo var ikke til stede på forhandlingsmøtet i Uganda.
Nordligste del av Nilen der den renner gjennom Egypt til Middelhavet.
Foto: HO / Afp- Denne avtalen er til alles fordel og ikke til ulempe for noen, sa Etiopias vannminister Asfaw Dingamo. Han tror at alle landene som blir berørt av Nilen, etter hvert kommer til å undertegne avtalen.
Kenya har allerede sagt at landet er innstilt på å signere. Mens Egypts representant sier at den nye avtalen er et mistak.
- Avtalen et feilgrep
- Vi ønsker ikke å se på dette som et forsøk på å ødelegge, men det er et feilgrep og det bør stoppes, sier Mufid Shehab fra Egypt.
Også en utsending fra EU, som deltok i vannforhandlingene, mener avtalen ikke burde vært undertegnet før også Egypt og Sudan var med på den. EU-utsendingen frykter at avtalen vil gjøre de politiske problemene større.
Egypt har hatt vetorett når det gjelder fordeling og bruk av Nilen-vannet siden 1929, da britene satt som kolonimakt. De andre landene vil samarbeide med Egypt om en avtale, men går ikke lenger med på at noen skal ha vetorett.
Kamp om ressurser
Den nye avtalen skal erstatte en avtale mellom Sudan og Egypt fra 1959 som gir de to kontrollen over mer enn 90 prosent av elvevannet.
De to hovedlandene frykter at vannforsyningen kommer til å bli sterkt redusert hvis de sju andre Nilen-brukerne leder bort store mengder vann gjennom kunstige vanningsanlegg og vannkraftprosjekter.
Vann - og rent vann - er en stor mangelvare på verdensbasis. Det er utbredt frykt for at framtidens konflikter vil handle om vann.
