Harris åpner for å ha med seg republi­kanere om hun får makten

I beste sendetid torsdag kveld amerikansk tid lot Harris og visepresidentkandidat Tim Walz seg intervjue på CNN.

Programleder Dana Bash åpnet intervjuet med å spørre Harris om hva hun vil gjøre på sin første dag i Det hvite hus om hun blir president.

Harris gikk rett på en svært viktig sak for millioner av amerikanere: Deres egen lommebok. Mange har opplevd å få langt dårligere råd under Joe Biden.

– En av mine viktigste prioriteringer er å gjøre det vi kan for å støtte og styrke middelklassen, sa Harris.

I flere saker, som forbud mot fracking og innvandring, har Harris sett ut til å skifte mening. Dette ble hun konfrontert med av Bash.

– Det viktigste er at verdiene mine har ikke endret seg. Jeg har alltid trodd på at klimakrisen er ekte, og at det er viktig at vi tar det på alvor, sier Harris.

Vil ha med republikaner til Det hvite hus

I intervjuet ga Harris Donald Trump skylden for at USA har blitt et mer splittet land det siste tiåret. Hun benyttet muligheten til å prøve å samle amerikanerne.

Presidentkandidaten sa nemlig at hun er åpen for å ha en republikaner inn i Det hvite hus.

– Når viktige beslutninger tas tenker jeg det er viktig å ha folk rundt bordet med ulike syn og erfaringer. Jeg tror det ville vært en fordel for det amerikanske folk å ha en republikaner i kabinettet.

Hverken Joe Biden eller Donald Trump tok med seg kabinettmedlemmer på tvers av partilinjer, men det er har ellers blitt en slags tradisjon å gjøre nettopp dette.

Tidligere presidenter Barack Obama og Bill Clinton er blant dem som har utnevnt flere republikanere til høytstående stillinger, mens George W. Bush ga plass til demokratiske representanter da han satt ved makten.

Harris ville likevel ikke komme med noen navn.

– Jeg har 68 dager igjen før valget, så jeg setter ikke vogna foran hesten, sa Harris til CNN.

Vil fortsatt gi våpen til Israel

Den ferske presidentkandidaten måtte også svare om Israels militæroperasjon i Gaza.

Krigen splitter det demokratiske partiet, og mange demokrater er kritiske til USAs støtte til Israels krigføring.

Harris var tydelig på at Bidens politikk rundt våpenstøtten til Israel ligger fast.

– Israel har rett til å forsvare seg, og hvordan landet gjør det har noe å si. Altfor mange uskyldige palestinere har blitt drept, og vi er nødt til å få landet en avtale, sa Harris.

Videre sa hun at hun vil jobbe for en tostatsløsning som gir sikkerhet for både israelere og palestinere.

Ikke stilt til intervju

Helt siden Harris ble annonsert som Demokratenes presidentkandidat, har hun høstet mye kritikk for ikke å ta imot spørsmål fra pressen eller stille til intervju, særlig fra Trump og hans visepresidentkandidat J.D. Vance.

For øyeblikket er det nærmest dødt løp mellom kandidatene. En fersk meningsmåling fra Wall Street Journal viser at Harris har en oppslutning på 48 prosent, mens Trump har 47 prosent.

Med en feilmargin på 2,5 prosent er det nærmest umulig å si hvem som leder.

Det var derfor knyttet stor spenning til Harris sin opptreden.

Henrik Heldal, kommentator i amerikanskpolitikk.no og journalist i Nettavisen, mener presidentkandidaten utnyttet intervjuet «helt greit» til å vise at hun har tatt et steg inn mot sentrum.

– Hun må forberede seg på at de fleste intervjuene kommer til å handle om at hun har endret mening i en del spørsmål, for det er så mange tidligere uttalelser hun har tatt sjumilsteg fra, sier han til NRK.

Han mener CNN-journalist Donna Bash var snillere med Harris enn hun var med Trump og Vance for noen uker siden.

– Vi vil nok se mer kritiske intervjuer senere, sier han.

Vil bruke offentlige midler

Harris fridde til velgere som er bekymret for sin privatøkonomi.

Og det er mange av dem – økonomi er et av temaene som mange tror vil avgjøre valget. Det er også et tema der Trump har størst troverdighet blant velgerne, ifølge ferske meningsmålinger.

– Dag én vil handle om å begynne å innføre det jeg kaller en mulighetsøkonomi. Det innebærer blant annet å få ned prisene på basisvarer. Vi skal investere i små bedrifter. Vi skal også investere i familier, sa Harris i intervjuet.

Gjennom valgkampen så langt har hun snakket varmt om å bruke store offentlige summer for å øke konkurransen i dagligvarebransjen og hindre den store maktkonsentrasjonen i markedet.

Hun har også tatt til orde for å innføre en føderal lov som forbyr overprising. Tanken er å hindre at enkelte butikker utnytter kriser til å heve prisene unødvendig mye.

Alt dette håper Harris skal bidra til å hindre ytterligere prisstigning på matvarer, og kanskje til og med senke prisen på viktige basisvarer.

Et annet tema som er viktig for mange amerikanere er muligheten til å kjøpe et sted å bo. Her har Harris tidligere nevnt at hun ønsker å bruke mye statlige midler på å bygge 3 millioner nye hjem til amerikanere.

Harris vil gi førstegangskjøpere en engangsstønad på 25.000 dollar, som skal brukes til å betale ned boliglån.

Harris har gjennom sin valgkamp så langt argumentert for en politikk som er en blanding av statlig inngripen og hjelp for å heve kjøpekraften til den amerikanske middelklassen.

Hun vil gi blant annet gi barnefamilier skattelette, og nyfødte skal få en engangssum på 6000 dollar. Hun vil også gjøre bolig billigere.

Hvordan skal det finansieres?

Men det store spørsmålet er hvordan alt dette og mer til skal finansieres.

New York Times har regnet seg frem til at det hun har foreslått så langt vil heve den amerikanske statsgjelden med 1,7 billion dollar det neste tiåret. Altså fryktelig mye penger.

Her har Harris vært ganske vag, men har sagt at hun ønsker å beholde Biden sitt skattetrykk på store selskaper og superrike.

New York Times skriver imidlertid at store donorer til Harris-kampanjen i det stille legger press på Harris om å holde seg unna en slik skattlegging.