Chirac stiller som kandidat for fjerde gang på rad. To ganger utfordret han Francois Mitterand og tapte, før han endelig lyktes da Lionel Jospin ble slått i 1995.
Jacques Chirac kikker på et eple på en landbruksmesse i Paris 24. februar 2002. (Foto: Scanpix/AP/Xavier Lhospice/
69-åringen har også vært statsminister og hovedstadens borgermester. Paris-tiden er fortsatt en del av Chiracs hverdag, påstandene om korrupsjon i Paris under Chiracs styre har ikke stilnet.
Som president har Chirac rettslig immunitet, og han har derfor med loven i hånd unngått vitneboksen i etterforskningen hittil.
Skadet omdømme
Den mer enn bryggende skandalen har likevel skadet Chiracs omdømme kraftig, og hans avgjørelse om ikke å vitne har gjort mange velgere mistenksomme.
Bråket omkring hans konservative parti Samling for republikken (RPR), hemmelige pengegaver og privat bruk av offentlige midler vil ikke hindre Chirac i nå 2.valgomgang. Men når det endelige slaget skal stå, kan det være skandalene som avgjør.
Chirac har måttet se mange av sine valgløfter fra 1995 forbli ord. Uten flertall i nasjonalforsamlingen er det vanskelig å bygge en egen politisk plattform, og det som oppfattes som mangel på klar politikk, har fått kritikerne til å gi ham kallenavnet Kameleon Bonaparte.
Vekst og velstand
Likevel vil nettopp handlekraft og endring av den økonomiske politikken bli blant Chiracs hovedsaker. Motkandidaten Lionel Jospins regjering har ikke greid å hindre arbeidsledigheten i å øke eller økonomien i å sakke farten.
- Jeg støtter ikke vente-og-se-politikken som består i at amerikansk vekst skal blåse liv i fransk og europeisk næringsliv. Vi må finne veier i oss selv til å fremme jobber og vekst, sa Chirac da han kunngjorde sitt kandidatur, og angrep Jospin-regjeringen samtidig som han appellerte til franskmennenes selvfølelse og krav til internasjonal uavhengighet.
Presidenten forsøker i utenrikspolitikken stadig å stå frem som en fransk klippe i et hav av amerikansk påvirkning, og vil ta med bildet av seg selv som en sterk personlighet og god kommunikator inn i valgkampen.
Selv om folk er lei de vanlige politikerne - og av dem er Chirac den som har holdt på lengst - kan det være nettopp hans fremtreden på TV-skjermen og i møte med vanlige folk som gir ham det nødvendige forspranget til Lionel Jospin.