NRK Meny
Normal

Israels umulige tofrontskrig

Selv om mediene fremstiller Israels militæraksjoner i Gaza og bombingen av Libanon som to sider av samme sak, er utgangspunktet for de to konflikter vidt forskjellig, skriver Jahn Otto Johansen. Og virkningene blir ikke helt de samme.

Israels tofrontkrig
Foto: Ronen Zvulun / Scanpix/Reuters

Konflikten om Gaza har sin direkte bakgrunn i den ulykkelig israelske settelementspolitikken, som jeg var inne på i min forrige kommentar.

Både der og på Vestbredden har israelerne i 40 år gjort som de ville uten særlig hensyn til palestinerne.

Disse lever i svært elendige sosiale og fornedrende kår. Det skaper grobunn for en dyp fortvikelse som vi har sett slå ut i terrorhandlinger mot Israel.

Så lenge israelerne ikke vil innse at palestinerne har rett til eget territorium og at de må få rimelige betingelser for å kunne fungere som en stat, vil voldsspiralen bare fortsette å utvikle seg.

Godtar ikke israelsk diktat

Selv om palestinerne er totalt underlegne, militært og økonomisk, så er det vanskelig å forestille seg noen palestinsk leder som vil eller kan godta et israelsk diktat.

 Palestinerne anerkjente med Osloavtalen Israels rett til å eksistere på 78 prosent av det opprinnelige Palestina, mens palestinerne skulle beholde bare 22 prosent.

Ingen fremtidig palestinsk ledelse vil kunne gå med på at Israel tar enda mer land og suverent bryter internasjonale avtaler. Ingen palestinsk regjering kan akseptere at Israel selv fastsetter sine grenser uten hensyn til motparten.

Israelske overreaksjoner

Dette er den egentlige bakgrunn for den akutte krise i Gaza. At palestinerne valgte en ny regjering som ikke vil anerkjenne Israel og at palestinske grupper driver terror mot Israel, er selvsagt ytterst beklagelig.

Israelerne må ha rett til å forsvare seg mot terrorhandlinger. Men nå overreagerer de på en måte som bare skaper nytt hat. En virkelig løsning kommer ikke før israelerne innser at de må gjøre godt igjen i hvert fall noe av den urett de har begått mot palestinerne, og Israel må som andre stater respektere internasjonale avtaler.

I Gaza og på Vestbredden blir vondt bare verre dersom israelerne fortsetter å reagere som nå.

Libanon en helt annen sak

Rakettbeskytningen fra Hizbollah i Libanon har egentlig intet med det palestinske spørsmål å gjøre. Det er en ren provokasjon som åpenbart hadde som hovedhensikt å få israelerne til å overreagere så sterkt at de ville få nesten hele det internasjonale samfunn mot seg.

 Det er nettopp dette som skjer. Regjeringen i Beirut kan kritiseres for at den ikke har klart å få bedre kontroll over Sør-Libanon, men siden den libanesiske borgerkrigen og den israelske invasjon ødela den gamle, finstemte balanse mellom folkegruppene, har ingen regjering i Beirut hatt full kontroll over sitt territorium.

Syrias farlige spill

Syrerne stod lenge med store styrker inne i Libanon, og deres hemmelige politi drepte libanesiske politiere som de ikke likte.

 Syrias ansvar for miseren i Libanon er stort. Regimet i Damaskus har lenge drevet et farlig spill og gjør det fortsatt. Det kan gjøre Syria til neste bombemål, og da har vi en ytterst farlig utvidelse av konflikten.

Irans ansvar

Enda større er iranernes ansvar. De ikke bare betaler regningene for Hizbollah; de forsyner også organisasjonen med de relativt avanserte raketter som nå skytes mot mål langt inne i Israel.

Israelerne har åpenbart rett når de beskylder iranerne for å ha bistått i rakettangrepet på deres krigsskip. Iran har penger og tilgang til moderne våpen. Når disse settes inn mot Israel, må den jødiske stat ha rett til å forsvare seg. Men det kan sette store deler av Midtøsten i brann og skape en akutt oljekrise.

Forsiktig G-8-reaksjon

Det innså alle G-8-landene, også Russland, da de samlet seg om en forsiktig resolusjon i St. Petersburg. Den anerkjente Israels rett til å forsvare seg på en rimelig måte. Men alle, unntatt USA, kritiserer israelerne for at de overrreagerer.

 Ødeleggelsen av Libanons infrastruktur og de mange drepte sivile vil ikke skape noen sympati for Israels i utgangspunktet forståelige reaksjon. Det er som International Herald Tribune skriver, vanskelig å dosere militære reaksjoner slik at de ikke rammer det sivile samfunn unødig hardt.

Men det israelerne nå gjør seg skyldig i, er en voldsom overreaksjon. Blant befolkningen i Gaza og i Libanon får de som provoserte Israel, ikke skylden. Det er israelerne som blir målet for enda mer hat.

Tiltar seg retten til å overreagere

The Guardian skrev nylig at israelerne ikke bare tiltar seg retten til å reagere når og hvordan det måtte passe dem. De anser seg også for å ha rett til å overreagere, uten å ta hensyn til tap av menneskeliv og konsekvensene for hele Midtøsten.

 Israelerne bryr seg fint lite om FN og den internasjonale reaksjon, fordi de mener at de ikke kan vente noen forståelse fra det hold. Det skaper et reaksjonsmønster som bare vil gjøre vondt verre, også for Israel.

Til syvende og sist blir Israels store beskytter, USA, taperen. Amerikanerne holder på å miste den aller siste sympati i den arabiske verden, og en ny oljekrise vil ramme USA minst like hårdt som Europa.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt