Forslaget så ikke ut til å høyne palestinernes forhåpninger til det siste forhandlingsforsøket i Washington, som ble innledet i dag.
- For å være helt ærlig, jeg har ikke store forventninger, sier forhandlingsleder Saeb Erekat da den palestinske delegasjonen landet på en flybase ved Potomac-elva i den sørvestlige delen av Washington. Det er her palestinerne og israelerne hver for seg skal snakke med den amerikanske Midtøsten-forhandleren Dennis Ross eller hans assistent de nærmeste dagene. Dersom det er grunnlag for det, vil partene også møte hverandre direkte.
En amerikansk talsmann sier at president Bill Clinton også kan komme til å bli med på møter. Forsøket på å få i stand en fredsavtale er det siste fra president Clinton før han går av 20. januar. I sine åtte år som president har han forgjeves forsøkt å mekle fram varig fred. Palestinernes president Yasser Arafat var i dag i Egypt for å ha samtaler med president Hosni Mubarak, som Arafat i mange år har rådført seg med.
Kompromiss?
Israel kom i dag med et utspill som skulle signalisere forhandlingsvilje foran møtene i Washington. Israel vurderer å gi opp eneretten til området rundt al-Aqsa moskeen, eller Tempelhøyden, i Øst-Jerusalem.
-Vi nærmer oss et historisk øyeblikk hvor vi må inngå kompromisser om Jerusalem og gi avkall på eneretten over Tempelhøyden hvis nødvendig, sier Yuli Tamir, en av statsrådene i statsminister Ehud Baraks regjering Tempelhøyden i Øst-Jerusalem, der palestinernes al-Aqsa-moske ligger, er en av de mest følsomme sakene det forhandles om.
Det var her det palestinske opprøret startet i september, da den israelske høyrepolitikeren Ariel Sharon provoserte muslimene ved sitt besøk. Opprøret har til nå kostet rundt 350 menneskeliv.
Nei til flyktningene
Det viktigste for oss er å få palestinerne til å avstå fra kravet om at palestinske flyktninger skal kunne vende tilbake til områder under israelsk herredømme.
- Det er den eneste måten vi kan opprettholde en jødisk majoritet i israelske områder, sier Tamir. Men Saeb Erekat sa i går at det ikke kan bli noen fredsavtale uten at noen av de 3,8 millioner palestinske flyktningene får vende tilbake.
Vertslandene presser også på for en løsning. Disse ble fordrevet eller flyktet da Israel ble opprettet i 1948. Bare et fåtall av dem eller etterkommerne deres skal få komme til Israel for å gjenforenes med familie. Barak har tilbudt å beklage flyktningenes skjebne i en fredsavtale, men uten å ta ansvar for fordrivelsen.
Jerusalem
Hva som konkret lå i det israelske utspillet, sa ikke Tamir mer om. Dersom Israel formelt gir fra seg eneretten over Tempelhøyden, vil det bety at de frasier seg suverenitet over en liten bit av jødenes evige og udelelige by Jerusalem. Statsminister Ehud Barak foreslo selv en lignende løsning under Camp- David-forhandlingene i juli. Han skal ha tilbudt å gi området spesialstatus, kanskje med internasjonalt nærvær, men han ville ikke gi palestinerne suverenitet.
Palestinsk stat
I tillegg til Jerusalems framtid og flyktningspørsmålet gjenstår det å bli enige om statusen og grensene for en palestinsk stat. I prinsippet har Barak akseptert en palestinsk stat på Vestbredden og Gaza-stripen, med en form for forbindelse over israelsk territorium.
Men palestinerne vil ha en helt uavhengig stat, mens israelerne blant annet krever kontroll over luftrom og grenser. Israel avviser også krav om trekke seg ut av alt land som ble okkupert i 1967. Israel tilbyr justeringer og tilbaketrekking fra noen jødiske bosettinger. Barak skal også være villig til å oppgi 95 prosent av Vestbredden.