Det var torsdag i forrige uke høyesterett i Gibralter hevet arresten av det iransk-eide tankskipet, som ble tatt i arrest i en dramatisk aksjon 4. juli.
Skipet, og mannskapet på 29, har siden den gangen vært holdt tilbake i «Det britiske oversjøiske territoret» ved inngangen til Middelhavet, fordi det har vært mistanke om at det var på vei med olje til regimet i det borgerkrigsherjede Syria.
EU og mange andre land har innført sanksjoner mot Syria på grunn av det de mener er brutal undertrykkelse av opposisjonen i landet.
Mannskapet på det iranske tankskipet kommer fra Russland, Latvia, India og Fillipinene.
Iran og Russland hører til den syriske presidenten Bashar al-Assads sterkeste støttespillere.
USA ville holde skipet tilbake
Amerikanske myndigheter har inntil det siste prøvd å hindre at det iranske skipet forlater Gibralter, men myndighetene i byen har sagt at det ikke er juridisk mulig å holde skipet tilbake fordi EU ikke støtter de sanskjonene som USA har innført overfor Iran.
Det iranske skipet, som nå har byttet navn fra Grace 1 til Adrian Darya-1, skal i følge nettstedet Marine tracking være på vei til den greske havnebyen Kalamata.
Arrestasjonen av det iranske tankskipet, som seiler under panama-flagg, har skapt en svært spent situasjon i Den persiske gulf, der den iranske revolusjonsgarden har arrest det svensk-eide tankskipet Stena Impero.
Det er uklart hva som kommer til å skje med dette skipet etter at det iranske skipet nå har seilt fra Gibralter.
Britiske myndigheter har sagt at de vil være med på en amerikansk-ledet flåtestyrke som skal sikre fri ferdsel gjennom Hormuz-stredet inn til Den persiske gulf. Norske myndigheter har så langt ikke tatt stilling til om de vil være med i denne styrken.