Iran klare til å hjelpe Irak

I går kveld varslet president Barack Obama at USA sender opp til 300 militære rådgivere til Irak for å hjelpe den irakiske regjeringen med å bekjempe den sunnimuslimske ekstremistgruppen ISIL og gruppens allierte som i løpet av halvannen uke har angrepet og fått kontrollen over store områder i nord og øst.

Det amerikanske militærbidraget skal bidra med alt fra etterretning til rådgivning av irakiske offiserer og soldater i kampen mot ISIL, etter anmodning om hjelp fra den irakiske regjeringen.

Samtidig intensiverer USA det diplomatiske arbeidet for å skape stabilitet i Irak og regionen rundt, inkludert Syria hvor ISIL også er svært aktive i kampen mot regimet til president Bashar al-Assad.

Den amerikanske presidenten understreket at nabolandene har en egeninteresse i å unngå en borgerkrig i Irak, eller at landet blir en frihavn for terrorister.

Han deler bekymringen med flere av lederne i nabolandene, inkludert Iran.

– Vår plikt å hjelpe

– Iran er veldig bekymret for situasjonen i Irak. Slik som alle andre i regionen. For det som har skjedd nå er en forverring av situasjonen. Før var alle bekymret for terrorisme i Syria, nå har de utvidet seg til også å gjelde Irak. Faktum er at mange terrorister fra mange land har kommet til Syria og gjort landet til et treningssted, det er veldig bekymringsfullt, sier Mohammad Nahavandian.

Han er stabssjef for Irans president Hassan Rouhani og er i Oslo i forbindelse med det årlige fredsmeklerseminaret.

– Selvfølgelig er det irakiske folket og myndigheter som bestemmer hvordan denne krisen skal løses. Men det er alles plikt, både naboland og resten av verden å hjelpe Iraks myndigheter når de ber om det.

Hvordan vil dere hjelpe de irakiske myndighetene?

– Det er opp til irakiske myndigheter å be om den hjelpen de mener de trenger. Vi mener de har kapasitet til å løse denne situasjonene. Men Iran vil være villig til å hjelpe Irak med alle former for hjelp som de ønsker. Spesielt når det gjelder de hellige stedene som er veldig viktig for iranere. Så vi følge situasjonen nøye.

Hvis Irak spør om hjelp så vil Iran hjelpe?

– Det er det naboer og brødre gjør. Det er vår plikt. Spesielt nå som det gjelder en stor risiko for hele regionenes stabilitet.

– Historien til disse terroristgruppene viser at de ikke har noen respekt overfor andre menneskers tro. Vi har sett hva som har skjedd i Afghanistan og i Syria. De har bygget en voldskultur som er farligere enn terrorisme og siden vi kjenner den kulturen så er vi veldig bekymret.

– Vi er veldig bekymret for de hellige stedene fordi de terroriserer befolkningen ved ødelegge ting som er viktig for dem. Og ødelegge hellige steder er en måte å terrorisere befolkningen.

Mener USA har ansvaret for Iraks sikkerhet

På spørsmålet om Iran vil samarbeide med erkefienden USA for å få stabilisert Irak, er Mohammed Nahavandian noe mer diplomatisk i måten å ordlegge seg på.

Hans sjef, president Hassan Rouhani, har sagt seg villig til å samarbeide med USA for å gjenopprette sikkerheten i Irak. De to landene har ikke hatt formelle diplomatiske forbindelser siden 1979, da amerikanske diplomater ble tatt som gisler.

– Iran er Iraks naboland, og det er ikke USA. Det er opp til USA å vise at de tar Iraks sikkerhet på alvor. En sikkerhet de har vært ansvarlig for etter invasjonen, sier Rouhanis stabssjef.

– Akkurat nå har vi kun kontakt med USA gjennom atomforhandlingene og før dette er løst, så kommer det ikke til å være noe rom for dialog for andre spørsmål, fortsetter han.

Prestestyret i Iran er sjiamuslimsk, i likhet med Iraks statsminister Nouri al-Maliki og flesteparten av dem som nå styrer Irak utenom kurderne.

Iran og Irak har under hans ledelse fått et nært naboskap i motsetning til hva som rådet under styret til Iraks tidligere diktator Saddam Hussein, som førte to kriger mot landet.

– Vi har formidlet til Iran om at det er viktig, også for dem selv, at de ikke foretar seg noe som vil oppmuntre til mer sekterisk splittelse, sa Barack Obama under sin pressekonferanse vedrørende det amerikanske militære bidraget til Irak.

Storayatolla oppfordrer til kamp

Mange av Iraks sunnier har ekstremt lav tillit til sjiamuslimske Maliki, som anklages for å ha forsterket splittelsen mellom de religiøse gruppene i landet.

Sjiamuslimske militsgrupper og frivillige spiller en svært viktig rolle i Malikis plan for å gjenerobre områdene som ISIL kontrollerer. Mange sjiaer i Sør-Irak har fulgt oppfordringen fra storayatolla Ali al-Sistani om å melde seg frivillig til hellig krig mot ISIL.

– Det har vært et vendepunkt, denne massemobiliseringen av støtte for myndigheten og mange er villig til å slåss mot terrorisme.

Vil dette vare i mange år?

– Hvis verdenssamfunnet stiller opp og engasjerer seg og stopper den finansielle støtten og alle våpnene som strømmer over grensen til Irak og Syra, så tror jeg denne konflikten kan bli kortvarig