Godkjenningen var ventet, men avtalen har vært svært omstridt.
Avtalen skal utgjøre grunnlaget for tilstedeværelsen til de 150.000 amerikanske soldatene i landet etter at FN-mandatet utløper 31. desember i år.
Avtalen godkjenner den amerikanske tilstedeværelsen i Irak i tre år til, og skal også være rammen for USAs tilbaketrekking fra Irak.
Enstemmig
Regjeringens talsmann Ali al-Dabbagh bekreftet at regjeringen har gitt avtalen sin støtte.
– Regjeringen har enstemmig godkjent en avtale mellom Irak og USA for tilbaketrekking av amerikanske soldater fra Irak, med tillegg fra den amerikanske siden, sa al-Dabbagh.
Utenriksminister Hoshiyar Zebari sier til nyhetsbyrået Reuters at regjeringen godkjente avtalen søndag, og at den nå blir oversendt nasjonalforsamlingen for endelig godkjenning.
Zebari sier at regjeringen håper nasjonalforsamlingen kan godkjenne avtalen innen utgangen av november. Nasjonalforsamlingens vedtak er den endelige godkjenningen.
Bort fra gater
Avtalen fastslår at USAs soldater skal trekkes tilbake fra gatene i irakiske byer og landsbyer innen midten av neste år, og at de skal ha forlatt Irak innen utgangen av 2011.
Avtalen ble forsinket i oktober da regjeringen i Bagdad forlangte endringer i siste øyeblikk.
– Det har blitt utarbeidet kompromisser som tilfredsstiller Irak, sa utenriksminister Zebari.
– Nå har vi en avtale som vi kan forsvare. Den vil bli offentliggjort og distribuert, og alle naboland vil få en kopi av den, tilføyde han.
Blant endringene USA måtte gjøre, var å fjerne formuleringer som antydet at USA kunne beholde styrkene i Irak lenger enn 2011. Irak forlangte også en forsikring om at Irak ikke vil bli brukt som utgangspunkt for angrep på Iraks nabostater.
Irak fikk også gjennom endringer som styrket landets rett til å rettsforfølge amerikanske soldater hvis de begår alvorlige forbrytelser når de er på permisjon.
– Begge sider er enige om at vi skal lage en liste over hva vi anser som alvorlige forbrytelser, sier statsministerens rådgiver Ali Adeeb til Reuters.
Irakisk kontroll
Irakiske myndigheter har i stadig økende grad blitt sikre på egen makt og myndighet i landet, inkludert evnen til å opprettholde ro og orden.
Voldsbruken har gått dramatisk tilbake, selv om det de siste ukene har vært en økning i selvmordsaksjoner som minner om at kampen ikke er over.
Irakiske styrker har nå ansvaret for sikkerheten i 13 av Iraks 18 provinser og spilte en ledende rolle i kampen mot sjiamuslimsk milits tidligere i år.
Men irakiske tjenestemenn innrømmer at de fortsatt trenger amerikansk støtte i kampen mot væpnet sunnimuslimsk milits i Bagdad og fire andre nordlige provinser. Dessuten trenger irakerne transportstøtte og amerikansk ildkraft.