Etter reaksjonene å dømme, er det ingen tvil om at Bård Tufte Johansen trådte over en grense da han danset kyllingdansen under TV 2s direktesending fra Rikshospitalet. Særlig mediefolk har latt seg provosere.
Den kjente etikeren i TV2, Per Ståle Lønning, mente for eksempel at stuntet burde føre til oppsigelse. Men hva var det egentlig som var så opprørende? Det var jo verken våpen eller gisler involvert, bare en ung mann kledd ut som kylling.
Journalistens ukrenkelige territorium
Det er verdt å merke seg at Kringkastingssjef John G. Bernander først beklaget hendelsen overfor TV 2, ikke Torbjørn Jaglands familie eller det politiske miljø. Det kan ikke tolkes på noen annen måte enn at det er TV 2 som er offeret i denne saken.
Bård Tufte Johansen invaderte det offentlige rom, nyhetsjournalistikkens territorium. At reaksjonene ble så sterke, viser bare at journalistene oppfatter dette rommet som ukrenkelig. Det er herfra sannheten blir formidlet. Og garantien for denne sannheten kjenner vi alle; kort, poengtert språk, alvorlig ansiktsuttrykk og dypt stemmeleie.
Underholdende nyhetsformidling
De senere årene har vi sett at grensen mellom nyheter og underholdning gradvis har blitt visket ut, uten at det har rokket nevneverdig ved nyhetenes troverdighet. Så lenge journalistene bruker det seriøse nyhetsspråket, kan de fråtse i interne partistridigheter og fotfølge enhver politiker til de stuper, uten at noen spør hvorfor det skjer eller hvilke motiver som ligger bak.
Da Bård Tufte Johansen dukket opp ved siden av nyhetsreporteren til TV2, og begynte å danse og kakle ikledd kyllingkostyme, ble det synlig for alle som kan se, hvor skjør og vilkårlig denne nyhetsformen egentlig er.
Plutselig bryter latteren inn på et sted hvor den er forbudt, alt blir snudd på hodet, og vi skjønner at det er nyhetsreporteren som står for underholdningen, mens den gule kyllingen har inntatt kommentatorens plass.
Av Tonje Aursland
Kulturnytt, NRK P2, torsdag 17. januar 2002
Bearbeidet for nett av Torunn P. Westerfjell