Kinas menneskerettigheter er ikke som andre menneskerettigheter

- Fortsatt gjenstår mye når det gjelder menneskerettigheter i Kina, sa Kinas kommunistleder Hu Jintao på gårsdagens pressekonferanse under statsbesøket i USA.

• Les: Ingen besøk på hamburgerbar for Hu

Men det får ingen kinesere lov til å høre.

Når BBC, CNN eller andre kringkastere gjengir pressekonferansen i Washington, kommer vi så langt som til at oversetteren gjengir formann Hus ord fra talerstolen:

«A lot needs to be done» og så går skjermen i svart her i Kina, og sendingen kommer ikke tilbake før reporteren har begynt å snakke om ufarligere ting, som økonomien.

Tortur av demokratiforkjempere fortsetter

Sensuren av kommunistlederens utsagn om menneskerettigheter, er nok helt i tråd med Hu Jintaos instrukser til sitt eget propaganda- og sensurapparat.

Heller ikke kinesiske nettaviser har rapportert en eneste linje om dette svaret på pressekonferansen.

Kinas ledere ønsker ikke at deres egen befolkning skal få noen «gale» tanker i hodene sine om at det går an å forbedre menneskerettighetene i Kina.

Dessuten er det verken talefrihet, pressefrihet eller demokrati formann Hu har i tankene når han snakker om at Kina har et stykke vei å gå når det gjelder menneskerettigheter.

Han snakker om økonomisk utvikling i Kina, at det fortsatt gjenstår å løfte flertallet av landets 1,3 milliarder innbyggere ut av relativ fattigdom, særlig på landsbygda.

Å stanse tortur, fengsling og trakassering av aktivister og demokratiforkjempere, står overhodet ikke på dagsordenen her, snarere tvert imot.

Siden sommer-OL i Beijing i 2008 har tommeskruen blitt strammet atskillig hardere rundt alle som protesterer og krever at regimet skal oppfylle paragrafene i Kinas grunnlov, som faktisk slår fast at det er presse- tale- og forsamlingsfrihet i landet.

Men altså kun på papiret.

Ny innstramming i sensuren

Et talende eksempel på hvor grundig og hardt sensur- og propagandaavdelingen i kommunistpartiet går til verks, framgår av de nye retningslinjene for mediesensuren for 2011 som i dag ble gjort kjent av menneskerettighetsgruppen Chinese Human Rights Defenders som er basert i Hong Kong.

Her heter det blant annet at ingen medier får lov «å diskutere politisk reform» og at «ingen må bruke begrepet `sivilt samfunn´».

For myndighetene er `sivilt samfunn’ ensbetydende med ansamlinger av demokratiforkjempere = kriminelle undergravere av kommunistpartiets absolutte maktposisjon.

En av de verste sådanne er selvsagt Nobelprisvinner Liu Xiaobo.

• Les: Obama tok opp fredsprisen med Hu
• Les: Liu Xiaobo fyller 55 år i fengselet

De nye sensurreglene inneholder detaljerte forskrifter om hva man ikke skal rapportere om.

Nå rett før kinesisk nyttår er det nesten 700 millioner mennesker som skal forflytte seg med tog, buss og fly rundt i landet, og i den forbindelse er det mye snakk om dyre billetter, og folk som ikke klarer å få tak i billetter i det hele tatt. Dette får kinesiske medier ikke lov til å rapportere om.

I sensurreglene heter det at man skal bidra med «positiv rapportering om trafikken rundt kinesisk nyttår» og «ikke vektlegge hvor vanskelig det er å få tak i togbilletter».

Sensurmyndighetene krever også at det må «skapes en god, harmonisk atmosfære» når det gjelder dekningen av møtet til Kinas kommunistparti i mars.

Pomp og prakt og økonomisk vekst

Manglende dekning av spørsmål om menneskerettigheter tas igjen i en voldsom oppmerksomhet i kinesiske medier over hvor omfattende pomp og prakt partileder Hu Jintao, som jo også er landets formelle president, blir tatt imot med ved dette statsbesøket.

For kinesiske propagandamyndigheter er dette et bevis på at Kina nå er anerkjent som en supermakt på linje med USA.

• Les: - Kina forbi USA i løpet av 10 år

Kinas kraftig økte selvbevissthet, er grunnlagt i en lange rekke år med imponerende økonomisk vekst. I dag kom tallene for fjoråret som igjen viser en vekst på over 10 prosent, over det som var ventet.

• Les: Kina slår Verdensbanken i lån

Kineserne avviser USAs anklager om at den kinesiske valutaen er holdt kunstig lavt for lettere å kunne selge kinesiske varer i USA og Vesten, og svarer tilbake at det er amerikanerne som kunstig manipulerer sin egen valutakurs ved at Federal Reserve, USAs sentralbank, pumper 600 millioner dollar ut i pengemarkedet.

Men en kanskje viktigere bekymring for forretningsfolk ikke bare i USA, men i hele den verden som opererer med et fritt næringsliv, er at man ikke handler på like fot når man står overfor kinesisk forretningsliv.

• Les: USA stiller flere krav til Kina

Alle Kinas største bedrifter, inkludert bankene, er eiet av staten og ledet av direktører som er medlemmer av kommunistpartiet og som har en egen partiavdeling i bedriften.

Det er partiet som egentlig har makten i disse bedriftene – ikke styret.

Partistyrt «kapitalisme»

Dette innebærer at kinesiske bedrifter kan lene seg på hele statsapparatet når det setter sine priser overfor omverdenen, og de vil også ha svært god tilgang på kreditt for eksempel ved oppkjøp av utenlandske selskap fordi oppkjøpet alltid vil være godkjent av toppledelsen i kommunistpartiet.

Selv om det på overflaten kan se ut som om det er et fritt næringsliv i Kina som opererer etter markedsmekanismene i sin handel med utlandet, er virkeligheten en helt annen. Helt på linje med at mediene kun rapporterer det kommunistpartiet har bestemt.

Reportasjer fra virkeligheten er noe man driver med i andre land.