Høyrepartier tar avstand fra terror

Mange høyreradikale partier i Europa har de siste årene fått vind i seilene som følge av sin motstand mot muslimer etter 11. september-angrepet i USA.

Kritikere og antirasister beskylder disse høyreradikale partiene for å gi grobunn for ekstremister, som Behring Breivik.

– Det at motstanderne våre sammenligner oss med drap og angrep, plager meg. Vi er en demokratisk bevegelse. Vi ønsker ikke å assosieres med slike terrorhandlinger og slike mennesker. Vi hater slike mennesker, sier Filip Dewinter, leder for det flamske nasjonalistpartiet Vlaams Belang i Belgia.

– Vår nasjonalisme er drevet av kjærlighet til vårt folk, men også av respekt for andre. Hat og vold har ingen plass hos oss, sier Dewinter til nyhetsbyrået AFP.

Den franske anti-rasistorganisasjonen MRAP knyttet denne uka drapene i Norge til framgangen til det franske nasjonalistpartiet Nasjonal Front.

– MRAP bruker en grusom handling til å forsøke å forvirre folk. Nasjonal front har selvsagt ingen ting å gjøre med drapene i Norge, som var en handling utført av et enslig individ i ubalanse, svarer partileder Marine Le Pen.

• Les: Inspirert av islam-hatende blogger

– Tar avstand

– De nasjonalistiske partiene er skeptiske til innvandring og multikulturelle samfunn, men de tar klar avstand fra vold, sier Anders Ravik Jupskås, som for tiden holder på med en doktorgrad om høyrepopulistiske partier i Skandinavia.

Stipendiaten ved Universitetet i Oslo mener det kan være kompliserte sammenhenger mellom høyreradikale partier og mer ekstreme grupper.

– De høyreradikale partiene kan fungere som en demokratisk sikkerhetsventil, der de kan kanalisere frustrasjon og politiske standpunkter inn i det demokratiske systemet, sier han.

Jupskås mener det er viktig å skille mellom høyreradikale partier, høyreekstreme partier og høyreekstreme grupper.

– De høyreradikale partiene tar klart avstand fra vold. Disse partiene har tidvis høy oppslutning blant velgerne, slik Fremskrittspartiet (Frp) i Norge har.

Høyreekstreme partier, som nedlagte Vigrid, derimot har marginal innflytelse politisk.

De høyreekstreme gruppene kan ha medlemmer som er villige til å begå vold og lovbrudd, forklarer han.

Rekrutteringsbase

Anders Behring Breivik var medlem av Frps ungdomsparti, men meldte seg etter hvert ut. Jupskås sier det er vanskelig å si om høyreradikale partier kan virke som en rekrutteringsbase for ekstremister som er villig til å ty til vold.

– De høyreradikale partiene ekskluderer medlemmer som driver med vold eller voldsforherligelse, sier han.

– Det er vanskelig å vite hvor stor betydning det felles tankegodset har. Det er grader på en skala, men med noen helt klare markører. Som bruk av vold eller ikke.

– Det finnes noe felles tankegods, men veldig mange ulikheter. Slik det er mellom ekstreme venstreradikale og den sosialdemokratiske ideologien, understreker Jupskås.

Jupskås mener at Behring Breiviks grusomme terrorhandling kan øke bevisstheten en god stund framover – og trolig bidra til en moderering av debatten om innvandring.

• Les: 32-åringen skal tilhøre høyreekstremt miljø
  
• Les: – Frp har blitt et uskyldig offer