– Jeg har ikke gledet meg til dette jubileet. Men det er ingen steder jeg heller vil være i dag, enn nettopp her sammen med dere, sier Hillary Clinton.
Hun har kommet ut på scenen i Riverside Theatre i Milwaukee til stående applaus fra de rundt to tusen publikummerne.
Et overveldende flertall av dem er kvinner. Noen har rosa strikkeluer fra kvinneprotesten etter innsettelsen i januar.
– Vi satte billettprisen fra 300 dollar og nedover. Men kjøper man de aller dyreste billettene, får man møte henne bak scenen etter showet, sier PR-sjef for teatret Sara Peronto.
– Verdt hvert øre
De fleste har betalt mellom 300 og 800 kroner for å se den tapende parten i fjorårets presidentvalg i fjor.
– Det er verdt hvert øre bare å stå her og gi henne stående applaus, sier en kvinne NRK snakker med etterpå.
Også Chris Rider, som er lærer, er glad hun kom. Men hun skulle ønske Hillary Clinton hadde drevet valgkamp her i Wisconsin i fjor.
Det gjorde hun ikke, og folk her valgte en republikaner for første gang på 32 år.
– Dersom folk hadde fått møte henne i valgkampen, og fått se hvor inspirerende hun er, tror jeg vi hadde vunnet president valget, sier Chris Rider.
Hun vil gjerne at Clinton skal forsøke seg på nok et valg.
Krisen ikke over
Denne uka brakte det første lyspunktet for det Demokratiske partiet på lenge.
Demokratene vant guvernørvalgene i Virginia og New Jersey, og vant også mange plasser i delstatsforsamlingene mange steder.
Hillary Clinton åpner bokforedraget sitt med å holde appell om hvor bra det gikk på tirsdag, og hvor viktig det er at engasjerte mennesker stiller til valg og står opp mot den grove urettferdigheten hun mener gav Trump seieren i fjor.
Men partiets seire denne uka, er ikke noe å juble voldsomt over. Kanskje bare å puste lettet ut over, mener Andrew Coburn som er Washington-redaktør for magasinet Harpers.
– Når det gjelder splittelsen i partiet, så er den der fortsatt. De som sier alt er ok, er de moderate Clinton-tilhengerne og de pengesterke interessene. De ønsker å vende tilbake til den vanlige måten å drive politikk på, men som ble forstyrret ved valget i fjor, sier Coburn og legger til:
– Det vi så med Bernie Sanders, var at energien i partiet lå hos Bernie Sanders. De vil ha mer kontroll og makt over hvor partiet er på vei hen.
En stor velgerundersøkelse offentliggjort av tankesmia Center For American Progress denne uka, viser at en større andel av velgermassen i fjor var hvite enn det ekspertene først antok, og at nesten 35 prosent var hvite uten høyere utdanning.
– En avgrunn i partiet
Et helt annet sted i Wisconsin, på en sliten pub i den lille byen Eau Claire oppe i nord, har rundt hundre mennesker møtt opp.
Mike McCabe har vært politisk aktivist i mange år, og har startet organisasjonen Blue Jean Nation (dongeribuksenasjonen). Organisasjonen har som mål å endre det politiske partisystemet i USA, slik at det tjener interessene til vanlige folk.
– Folk er enormt frustrerte både over økonomien og det politiske systemet. Det er en avgrunn mellom den etablerte ledelsen i partiet og vanlige folk på grasrota, sier McCabe.
Han har aldri vært medlem av noe politisk parti, men har bestemt seg for å stille til valg som guvernørkandidat for demokratene.
I Wisconsin har republikaneren Scott Walker vært guvernør de siste sju årene.
– Vi må slutte å tenke høyre og venstre som en skillelinje i amerikansk politikk, og heller tenke fra topp til bunn. Det er så mange vanlige folk, også blant republikanerne, som føler at de har tapt mot de kongelige i amerikansk politikk.
Hillary Clinton ble i aller høyeste grad sett på som en slik kongelig her.
I nominasjonsvalget til demokratene her, ble hun knust av Bernie Sanders. Likevel var kampanjestaben hennes så sikker på at de ville vinne i Wisconsin, at de aldri drev valgkamp her.
Første tannlegebesøk som 22 åring
Mike McCabe svarer på spørsmål fra salen i mer enn en time.
Når en i publikum spør om tilgang til helseforsikring, forteller han at han selv ikke var hos tannlegen før han var 22 år gammel. Årsaken var at han vokste opp på en gård og familien ikke hadde råd.
– Folk her var så frustrerte etter nominasjonsprosessen at de bare ønsket å vise fingeren til hele det politiske systemet.
Og den største fingeren de kunne finne het Donald Trump, sier Mike McCabe.