New York Times har snakket med sentrale kilder i det amerikanske forsvaret.
Russland satte mandag morgen i gang et luftangrep i stor skala mot flere ukrainske regioner.
Overgangen til 2024 har vært preget av en rekke slike angrep over hele landet: Lørdag ble ytterligere 11 personer, inkludert barn, drept i byen Pokrovsk øst i Ukraina.
Og mellom 29. desember og 2. januar avfyrte Russland mer enn 500 missiler og droner mot ukrainske mål, uttalte president Volodymyr Zelenskyj.
I løpet av disse fem dagene skal 90 sivile ha blitt drept, ifølge FN-observatører.
Et hus i nærheten av byen Kryvyj Rih i det sentrale Ukraina er totalødelagt som følge av mandagens angrep.
Foto: Ukrainian Emergency Service / AP– Det ser ut som Russland planlegger å kjøre en tilsvarende offensiv på samme tidspunkt som i fjor. Vinteren er den mest sårbare perioden, særlig når det gjelder angrep på infrastruktur, sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til NRK.
Det krigsherjede landet har nå gått ut og bedt verden om nye leveranser av våpen. Japans utenriksminister Yoko Kamikawa kunngjorde søndag på et besøk i Ukraina at Japan vil støtte landets forsvar mot droner med 37 millioner dollar.
Samtidig har Det hvite hus og Pentagon har advart om at de snart ikke vil være i stand til å holde Ukrainas Patriot-luftvernsystemer forsynt med raketter, skriver New York Times.
Viktig luftvernsystem
Patriot-systemene fra USA har en større rekkevidde enn eksempelvis norskutviklede Nasams, og har vært svært viktig for Ukrainas forsvar. Det er det eneste systemet som er designet for å kunne stoppe ballistiske missiler, som i stor grad blitt brukt av Russland for å bombe boligområder og det ukrainske strømnettet.
Forrige uke skjøt ukrainske styrker ned rekordmange ballistiske missiler ved hjelp av luftvernsystemet Patriot, ifølge det ukrainske militærets øverstkommanderende Valerij Zaluzjnyj.
– Dersom missilene hadde truffet målene sine, ville konsekvensene vært katastrofale, skrev han på X.
– Ballistiske missiler er ekstremt raske, noe som gir kort tid til å reagere. Det kreves gode sensorer og et godt system for å avskjære disse, sier Haga.
Dersom Patriot skulle bli satt ut av spill, vil det gi store konsekvenser for Ukraina – spesielt når det gjelder beskyttelse av hovedstaden.
– De to-tre batteriene som Ukraina har fått brukes i hovedsak til å beskytte Kyiv. Det er derfor ukrainske styrker ikke har fått skutt ned så mange missiler i de nyeste angrepene, da disse var rettet mot andre steder i Ukraina. Batteriene kan bare beskytte enkelte områder om gangen, sier Haga.
Kostbar produksjon
Luftvernsystemene var en del av USAs støttepakke på 1,85 milliarder dollar. En enkelt Patriot-avskjæringsmissil kan koste fra 2 millioner til 4 millioner amerikanske dollar.
Haga forklarer at Patriot-raketter er et høyteknologisk system som krever avanserte sensorer og styremekanismer.
De amerikanske missilene har bidratt mye til det ukrainske forsvaret under krigen med Russland.
– De er dyre å bygge, og har en veldig høy utviklingkostnad. Spørsmålet er hvorvidt amerikanere har begynt å tømme lagrene, eller om de ikke får mer finansiering fra Kongressen.
NRK har vært i kontakt med Pentagon med spørsmål om dette, men har ikke fått svar.
Et forsvar uten Patriot vil riktignok ikke gi umiddelbare konsekvenser for krigføringen. Haga understreker at Ukraina fortsatt har andre luftvernsystemer. Nasams-systemet er for eksempel veldig effektiv mot kryssermissiler.
– Det at Ukraina har hatt et fungerende luftvern som har beskyttet mot missiler, droner og ikke minst russiske kampfly har vært helt avgjørende for forsvaret, men Patriot er bare en del av pakken. Ukraina vil ikke tape krigen over natta dersom de ikke kan beskytte seg mot ballistiske missiler, sier han.
– Men Ukraina er helt avhengig av å ha et effektiv luftvernsystem, og av at Vesten fortsetter å supplere dem med dette. Om hele systemet sluttet å fungere, ville det vært en katastrofe.
- Krig mot Vesten
Geir Hågen Karlsen, tidligere hovedlærer ved Forsvarets høgskole og nå ansatt som assosiert partner i Geelmuyden Kiese, mener også at luftvern vil være kritisk viktig for Ukraina i krigen fremover.
– Russland prøver nå i praksis å gjøre det så ulevelig som mulig for folk i Ukraina ved å angripe kritisk infrastruktur. Det gjorde de også i fjor, uten at det ga noen større strategisk effekt. Men en gang vil det nå et knekkpunkt. Jo mindre Ukraina har å forsvare seg med, jo mer kan Russland ødelegge.
Karlsen tror samtidig at Russland ved å utvide offensiven ønsker å drive innbyggere på flukt til andre vestlige land.
– Det vil skape politiske problemer i Europa som kan gagne Russland. Dette er like mye en krig mot Vesten, som mot Ukraina.
Hør også:
