I en kunngjøring sier Hariri at han har orientert president Michel Suleiman om at han ikke har klart å få på plass en ny
koalisjonsregjering. Derfor trekker han seg fra posisjonen som påtroppende statsminister.
Jeg gjør dette i håp om at det er det beste for Libanon, og at det kan bety ny dialog, sa den USA-støttede millionæren og forretningsmannen etter å ha vært hos Suleiman torsdag.
Hariri leder den provestlige 14. mars-alliansen, som til alle observatørers overraskelse vant valget til ny nasjonalforsamling i juni. Han er sønn av Rafiq Hariri, som ble drept i et attentat i 2004.
Les også:
Les også:
Til tross for seieren tok Hariri til orde for en samlingsregjering der også Hizbollah ble invitert til å være med, noe som ble sterkt kritisert av Israel.
Les også:
Mange runder
Hariri sier han har holdt flere runder med konsultasjoner og forhandlinger, men at opposisjonen har lagt den ene hindringen etter den andre i veien for en løsning.
Opposisjonslederen Gebran Bassil legger på sin side skylden på Hariri, og Hizbollah-leder Hassan Nasrallah anklager Hariri for å ha lagt fram et forslag til regjering som bare kompliserer situasjonen.
Suleiman må i henhold til grunnloven utpeke den kandidaten som har størst støtte i nasjonalforsamlingen. Siden Hariri og hans allierte vant 71 mandater mot Hizbollahs 57, er det ventet at Hariri blir utpekt igjen.
Enige om antall plasser
De to rivaliserende alliansene har greid å forhandle seg fram til hvor mange plasser hver av dem skulle ha i en samlingsregjering på 30 plasser.
I det siste forslaget var det enighet om at Hariri skulle ha 15, opposisjonen ti og presidenten skulle utnevne fem. Det var også enighet om at Hizbollah skulle få to plasser, mot en i den utgående regjeringen til Fouad Siniora.Men de ble ikke enige om hvilke departementer hver av dem skulle få kontrollen over.
Hariri avviste kravene som ble satt fram av Michel Aoun, lederen for den største kristne gruppa i opposisjonsalliansen, om en rekke viktige poster, blant annet innenriksministeren.
Det viktigste punktet de var uenige om, var Aouns krav om at hans svigersønn Gebran Bassil skulle beholde jobben som telekommunikasjonsminister.
Frykt for ny uro
Hariris mislykte forsøk på å danne en samlingsregjering har ført til bekymring for en ny langvarig politisk krise i Libanon, der maktkamper har medført lange perioder med politisk lammelse og vold.
Den forrige store krisen brøt ut i 2006, da alle de sjiamuslimske ministrene gikk av. Det endte til slutt med sekterisk vold og gatekamper i Beirut i mai 2008, de blodigste sammenstøtene siden borgerkrigen i 1975-90.
Krisen ble løst da Qatar meklet fram en avtale om en samlingsregjering.
Flere analytikere mener at skylden for at Hariri må gi opp, må legges på andre stater i regionen som Saudi-Arabia og Syria, som ikke har lagt press på sine libanesiske allierte for å inngå kompromisser.