Hopp til innhold

Har vært dansk fridag i 300 år - nå skal den bort

Fagforeningene er forbannet, biskopene er sinte og folket er imot. Den danske regjeringen vil fjerne helligdagen Store bededag for å bruke pengene på det danske forsvaret.

Folk som sitter under et Carlsberg øl-skilt på en restaurant i København.

Store bededag skulle brukes til faste, bønn og kirkebesøk. Selv om dette har endret seg, setter danskene fremdeles stor pris på fridagen.

Foto: ANDREW KELLY / Reuters

Store bededag er en av elleve offisielle helligdager i Danmark. Nå kan den stå for fall.

Regjeringen har regnet seg frem til at fridagen vil gi 3,2 milliarder danske kroner – eller drøyt 4,6 millarder norske kroner – ekstra i statskassen hvis den blir gjort om til en arbeidsdag.

Vært fridag i over 300 år

Store bededag ble innført som offentlig fridag allerede i 1686. Den skulle brukes til bot og faste.

Dagen faller på den fjerde fredag etter påske, og tre uker før pinse.

– Fra gammelt av var skikken at kirkeklokkene ringte allerede kvelden før Store bededag. Det var et signal til at folk skulle legge ned arbeidet og gå hjem. Da stengte alle butikker og kontorer.

– Ikke minst måtte serveringsstedene stenge. Det var for at folk skulle komme uthvilte og edru til kirken på selve store bededag, forteller NRKs Norden-korrespondent, Joakim Reigstad.

Han legger til at danskenes tradisjon med å spise «varme hveder» i forbindelse med Store bededag stammer fra det samme.

– For også bakeren måtte stenge butikken. Så da laget de hveteboller som folk kunne varme selv i ovnen dagen etterpå.

– Men selv om noen holder tradisjonen i hevd, er nok dagen først og fremst for de fleste forbundet med en helt vanlig fridag i dag, sier Reigstad.

Også i Norge fikk vi Store bededag da vi var under dansk styre, men i 1916 ble den flyttet til fredag før allehelgensdag. I 1950 ble den flyttet igjen, da til søndag før allehelgensdag, og plassert på en eksisterende fridag.

Det danske flagget reist i København.

Siden 1686 har Store bededag, som faller på fjerde fredag etter påske, vært en offentlig helligdag.

Foto: Reuters Staff / Reuters

Stor konfirmasjonshelg

Nå foreslår den danske regjeringen å omgjøre bededagsfredagen til en vanlig arbeidsdag. Det har satt danske sinn i kok.

– Begrunnelsen for å fjerne fridagen er at man kan frigjøre mer penger som den nye regjeringen vil bruke på å øke forsvarsbudsjettene. Men det er samtidig en fridag som mange dansker setter stor pris på.

– Det gir folk en ekstra langhelg mellom påske og pinse, fordi dagen alltid legges til en fredag. I tillegg er dagen populær for å holde konfirmasjoner, forteller Reigstad.

Debatt om Store bededag i Danmark, f.v. Mette Frederiksen, statsminister (S), forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen (V) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M).

Forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen (V) (f.v.) statsminister Mette Frederiksen (S) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) har hisset på seg store deler av det danske samfunnet med forslaget om å fjerne helligdagen.

Foto: DR

Biskopene protesterer

Landets 11 biskoper har levert inn en sjelden protest til kirkeministeren.

De hevder forslaget er et inngrep i folkekirkens tradisjon.

«Biskopene finner helligdagen vesentlig for så vel den kristne forkynnelsen som fellesskapet i vårt samfunn. Biskopene finner det derfor beklagelig at regjeringen vil avskaffe en helligdag», heter det i brevet til kirkeministeren.

Den danske kirkes biskoper har protestert mot fjerningen av Store bededag.

De danske biskopene er også imot fjerning av den offentlige helligdagen. Bispekollegiet har gjort noe de sjelden gjør, protestert sammen offentlig.

Foto: Bo Amstrup / Ritzau Scanpix / NTB

Kirkens øverste ledere skriver at de håper staten vil respektere at folkekirkens helligdager forbindes med fridager og peker på paragrafen om folkekirke i den danske grunnloven.

«Dessuten vekker sammenhengen med å avskaffe en helligdag og økende forsvarsutgifter en viss undring» skriver biskopene.

Fagbevegelsen forbannet

Regjeringen har også hisset på seg en samlet fagbevegelse.

Alt fra leger til industriarbeidere ber regjeringen enten droppe forslaget eller holde en folkeavstemning om fjerning av fridagen.

Lizette Risgaard, leder i Fagbevægelsens Hovedorganisation

Den mektige lederen av Fagbevægelsens Hovedorganisation, Lizette Risgaard, er mektig forbannet. Både over forslaget og for regjeringens innblanding i partenes ansvar i arbeidslivet.

Foto: DR

Fagbevegelsen mener regjeringen roter til rollene og blander seg inn i ting som tradisjonelt hører arbeidslivets parter til.

  • Regjeringen foreslår at som kompensasjon for at bededagen går fra helligdag til arbeidsdag vil alle få et lønnstillegg på 0,45 prosent av årslønnen, tilsvarende én arbeidsdag. Timelønnede skal bli betalt for de ekstra arbeidstimene den nye arbeidsdagen fører med seg.
  • Helligdagstillegget som utbetales til de som må jobbe fjernes uten kompensasjon.
  • Offentlige kontorer, barnehager, skoler, SFO og andre tjenestetilbud må åpne dørene hvis fridagen fjernes. Det vil føre med seg økte kostnader for kommunene, som ikke er tatt med på råd.

– Dette er en åpenbar innblanding i den danske arbeidslivsmodellen og de avtalene som er forhandlet frem gjennom mange, mange år. Det er ikke den korrekte veien å gå, sa Lizette Risgaard til Danmarks Radio.

Hun er leder av Fagbevegelsens hovedorganisasjon (FH). I dag hadde forretningsutvalget, hvor 25 av de mektigste fagforeningslederne, fra legeforeningen til Dansk Metal, møte.

– Nå er det store bededag, men det kunne like godt vært skjærtorsdag eller en søndag. Hvem vet hva de forgriper seg på neste gang, fortsatte Risgaard til DR.

Både fagbevegelsen og andre reagerer på den korte høringsfristen regjeringen har satt. Normalt når et forslag sendes ut, har de som skal gi innspill fire uker på seg.

Nå er fristen syv dager.

I vår starter forhandlingene om en ny hovedavtale i den private delen av det danske næringslivet.

Danske økonomikommentatorer mener at streikefaren er ekstremt stor på grunn av de store prisøkningene som også danskene føler på. Men at regjeringen med sin handlingsmåte heller mer bensin på bålet.

Fagbevegelsen planlegger nå en stordemonstrasjon mot forslaget.

De har også lansert en underskriftskampanje. I løpet av en time hadde 100.000 dansker skrevet under.

Danmark, debatt om store bededag i Folketinget. Statsminister Mette Frederiksen (S), forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen (V) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) møter pressen etter møtet i Folketinget.

Forsvarsminister Jakob Ellemann-Jensen (V) (f.v.) statsminister Mette Frederiksen (S) og utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (M) møtte pressen etter debatten i Folketinget.

Foto: Ritzau Scanpix Mads Claus Rasmussen / NTB

Usikkert regnestykke

Regjeringen mener fjerningen av Store bededag vil gi minst 3,2 milliarder danske kroner ekstra i statskassen, ifølge DR.

Men regnestykket er usikkert, og dette har blitt kritisert.

– Mange økonomer har pekt på at det danske finansministeriet har regnet ut effekten uten å være sikre på om endringen av antall fridager vil ha varige effekter.

– Departementets folk har også innrømmet at tallet 3,2 milliarder er forbundet med usikkerhet, men at den kan slå begge veier, forteller korrespondent Joakim Reigstad.

Selv forsvarte statsminister Mette Frederiksen forslaget i Folketinget i dag.

– Jeg synes ikke det er problematisk at vi skal arbeide en dag ekstra. Forslaget blir fremmet og vedtatt, sa statsministeren.

Hun peker på at Danmark ikke oppfyller Nato-kravet om at 2 prosent av landets bruttonasjonalproduktet skal brukes på forsvar. Skal man klare dette, må penger frigjøres.

Søren Pape (Konservative) og Pia Olsen Dyhr (SF) i debatten om Store bededag i Danmark.

De ni opposisjonspartiene i Folketinget har funnet hverandre i en sjelden allianse. Lederen for De konservative Søren Pape Poulsen og for Socialistisk Folkeparti, Pia Olsen Dyhr, er like oppgitt over regjeringens handlemåte.

Foto: DR

Ni partier sammen i protest

Partiene som utgjør den nye regjeringen, Socialdemokratiet, Venstre og Moderaterne, har flertall i Folketinget.

Dermed trenger de ikke støtte fra andre partier for å få det kontroversielle forslaget gjennom.

Regjeringen har også gitt de andre partiene i Folketinget ultimatum; hvis de ønsker å delta i forhandlinger om forsvaret, så må de stemme for avskaffelsen av Store bededag.

Dette har fått de ni partiene i opposisjon til å gå sammen og avvise ultimatumet til statsministeren.

De har også notert seg motstanden i folk og kirke og ber i et brev til regjeringen om at Store bededag ikke ofres på forsvarets alter.

– Mette Frederiksens regjering er tydelige på at de har bestemt seg i saken om helligdagen. Frederiksen har flere ganger påpekt at hun forstår at det ikke er en populær avgjørelse, men at den er nødvendig.

– Men hun åpner i dag for at partier som ikke støtter avskaffelsen av Store bededag fortsatt kan være med på å diskutere forsvarsforliket, sier Joakim Reigstad.

Frederiksen ber de ni partiene finne et felles, samlet forslag til alternativ finansiering.

– Det her er nye toner. Jeg er glad for, hvis dette betyr, at vi kan diskutere de neste ti årene i dansk forsvar, uten at man skal gå inn for å avskaffe bededag, sa leder for De Konservative, Søren Pape Poulsen, til DR.

Lederen for Socialistisk Folkeparti, Pia Olsen Dyhr, mener regjeringen utviser en fullkommen maktarroganse.