Håper på en fremtid som ny nasjon

Det var en av Norges store utenrikspolitiske triumfer.

Norske diplomater og daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen deltok aktivt da fredsavtalen kom i stand mellom Nord- og Sør-Sudan i 2005 etter 22 års blodig borgerkrig.

Nå nærmer sannhetens time for dette fredsprosjektet. I tråd med avtalen blir det folkeavstemning i Sør-Sudan om en drøy måned, 9. januar 2011. Da ventes et flertall å stemme for løsrivelse fra Nord-Sudan.

• Les: Sudan sier nei til FN-styrke langs grense

I bakevja

Sør-Sudan med sine ni millioner, hovedsakelig kristne, innbyggere ligger i verdens absolutte bunnskikt når det gjelder barnedødelighet, sult og analfabetisme.

Asfalterte veier finnes knapt, det er snakk om rundt 60 kilometer til sammen i et land som blir på størrelse med Frankrike i utstrekning.

Formidable utbyggingsoppgaver venter den nye nasjonen, om folkeavstemningen blir godtatt og respektert av president Omar al-Bashirs regime i Khartoum.

• Les: Nektet å arrestere Sudans president
• Les: Vil ha Sudans president arrestert
• Les: Bashir trassa ICC-etterlysing

For det blir det store spørsmålet, både her i Juba og internasjonalt det neste halve året.

• Les: Sudan vil utsette folkeavstemning
• Les: Khartoum vil godta sørsudansk løsrivelse

Landdirektøren for Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan Jan Ledang, som i flere år også var Norges generalkonsul i Juba, velger å være optimist.

- Folkeavstemningen kommer, og den kommer til å vare en uke. Det kommer til å lede til antakeligvis den største festen i Øst-Afrika i moderne tid, sier Ledang til NRK.

Han deler ikke den samme skepsisen som enkelte andre, at resultatet umiddelbart vil lede til ny krise mellom sør og nord.

- Sør vil være avhengig av å ha et godt forhold til nord, og omvendt. De har oljen som binder dem sammen, tross alt. Og de har en del felles tradisjoner, sier Ledang.

- Men mye vil selvsagt avhenge mye av reaksjonen i nord. Det ledende partiet i der er delt i synet på sørsudansk løsrivelse.

- Noen ser at det er uunngåelig, og vil forsøke å få til et godt forhold mellom de to nasjonene. Andre ønsker ikke å se at sør går. Så det er sterke indre rivninger i nord for tiden, sier landsjefen.

• Les: Tolv drept i bakholdsangrep i Sør-Sudan

Vil bli kvitt sharia-loven

- Det blir stort om Sør-Sudan løsriver seg, sier landsbysjefen John Jok.

Han er den naturlige lederne i landsbyen Lologo, som ligger like utenfor Juba.

- Vi blir kvitt all utryggheten som Nord-Sudan har gitt oss, sier han.

Det gir ikke rare odds om en tipper at folkeavstemningen i Sør-Sudan ender med et overveldende flertall for løsrivelse.

På universitetet i Juba finner vi ingen studenter som vil at Nord- og Sør-Sudan skal fortsette som én stat. Det arabiske muslimske regimet i nord med sine sharia-lover, står ikke høyt i kurs.

Økonomistudenten Jaquline Sebit er krystallklar.

- Jeg tror ingen her er i tvil. Alle her er for løsrivelse og mener Sør-Sudan bør bli egen demokratisk republikk, sier Sebit.

- Jeg håper at vi etter folkeavstemningen vil være i posisjon til å få tilbake vår egen kultur og kunne praktisere vår egen tro uten å ha sharia-lovene hengende over oss. Det skal bli godt, sier hun.

Kvinnene kan avgjøre

Mary Ann Elija er leder for valgstyret i landsbyen Lologo, og kan fortelle at nå har flere kvinner enn menn latt seg registrere foran folkeavstemningen, som etter alt å dømme vil føre til at Afrika får en ny nasjon.

- Tiden er kommet for at vi skal arbeide hånd i hånd med våre menn og våre stemmer for å bygge opp et nytt samfunn og et nytt land, Sør-Sudan, sier Elija.

Hun sørger for at det går riktig for seg under registreringen, som vil pågå til midt i neste uke. Navn skrives opp, det tas fingeravtrykk og lages valgkort.

På sidelinjen sitter landsbysjefen John Jok. Om noen ikke har identifikasjonspapirer med seg, om de i det hele tatt har noen, avgjør Jok med sitt kjennskap til hvem som er hjemmehørende er, om de skal få stemme eller ikke når dagen for folkeavstemningen kommer.

Både han og Elija er sikker i sine spådommer: Landsbyen og resten av befolkningen i Sør-Sudan vil klare seg fint på egen hånd, og tror fremtiden blir bedre alene.