Den massive søke- og redningsoperasjonen utenfor den greske halvøya Peloponnes har pågått helt siden morgentimene onsdag.
To patruljebåter, seks andre skip og et helikopter har deltatt i søkearbeidet.
Men håpet om å finne flere overlevende har blitt mindre og mindre. I kveld sier greske myndigheter at de ikke lenger forventer å finne noen i live.
104 personer er reddet opp av havet, 78 er funnet døde. Ingen vet hvor mange som er savnet.
Overlevende som er avhørt av gresk politi, forteller at 750 mennesker var om bord i den overfylte fiskebåten, som var på vei fra Libya til Italia.
Med så mange om bord var båten knapt sjødyktig, forteller den pensjonerte admiralen Nikos Spanos til den greske kringkasteren ERT.
– Vi har sett gamle fiskebåter som dette fra Libya tidligere. De er rundt 30 meter lange og kan romme 600–700 mennesker når de fullpakket. Men de er ikke sjødyktige. De er flytende likkister, for å si det rett ut, sier Spanos.
Tettpakket
Bilder offentliggjort av den greske kystvakten viser mennesker som sitter tett i tett på dekk i fiskebåten, som var mellom 20 til 30 meter lang.
– 750 er tallet som flere gjentar, sier lege Manolis Makaris til BBC.
Han jobber på Kalamata-sykehuset i havnebyen med samme navn og har behandlet flere av de overlevende. Den greske kystvakten har fått opplyst tilsvarende tall.
Det betyr at over 500 mennesker kan være omkommet.
De som er funnet, enten i live eller druknet, er alle menn.
– De forteller at barna befant seg i bunnen av skipet. Barn og kvinner. En fortalte meg at det var rundt 100, en annen anslo rundt 50, sier Makaris til BBC.
– Jeg vet ikke hva som er riktig, men det er mange.
Menneskene som var om bord skal ha kommet fra Egypt, Palestina, Syria, Afghanistan og Pakistan.
Båten knapt sjødyktig
Ifølge den greske kringkasteren ERT er ni personer pågrepet av politiet, blant dem kapteinen på båten. Alle skal være egyptiske statsborgere.
De mistenkes for å tilhøre en smuglerliga som arrangerte overfarten.
Fiskebåten skal ha vært tom da den dro fra Egypt. I den libanesiske havnebyen Tobruk plukket mannskapet opp de mange hundre migrantene og satte kursen mot Italia.
Natt til onsdag, rundt klokken 01.30, fikk båten problemer med motoren. En teori er at de gikk tom for drivstoff.
Båten skal deretter ha kantret og sunket i løpet av 15 minutter.
Den befant seg da i internasjonalt farvann, rundt 75 kilometer sørvest for halvøya Peloponnes.
Talsmann for den greske regjeringen, Ilias Siakantaris, sier til ERT at det ikke er uvanlig at menneskesmuglerne låser folk inne under dekk.
Tragedien skjedde i et av de dypeste områdene i Middelhavet. Det betyr at det blir vanskelig å hente opp båten, som kan ligge så dypt som 5000 meter under overflaten.
De overlevende vil bli fraktet fra Kalamata til en flyktningleir i Athen.
Mellom 20 og 30 personer får fortsatt behandling på sykehus. Mange av dem var svært nedkjølte da de ble plukket opp fra vannet.
Skal ha avslått hjelp
Det er uenigheter mellom hjelpeorganisasjoner og greske myndigheter om hva som skjedde før og etter tragedien var et faktum.
Ifølge myndighetene avslo de som styrte den overfylte fiskebåten tilbudet om hjelp, både fra kystvakten og fra handelsskip i området.
Skipperen skal ha svart at de ønsket å fortsette til Italia.
Organisasjonen Alarm Phone driver nødlinje for migranter i havsnød. De var i kontakt med noen av migrantene flere ganger i løpet av tirsdagen og slo alarm til kystvakten.
– Greske og andre europeiske myndigheter var dermed klar over at dette var et overfylt og ikke sjødyktig fartøy. En redningsaksjon ble ikke iverksatt, skriver Alarm Phone i en pressemelding.
Alarm Phone mener den hardhendte politikken som den greske regjeringen fører overfor migranter som prøver å ta seg over Middelhavet er medvirkende til katastrofen.
Hellas har måttet tåle internasjonal kritikk for å tvinge migrantskipene ut av gresk farvann. I tillegg er forholdene i greske flyktningleirer sterkt kritisert.
Torsdag kveld er det varslet demonstrasjoner i Athen og Thessaloniki.
Tragedien skjer samtidig som EU har blitt enige om en ny flyktningavtale, som er ment å lette presset på land som Hellas, Italia og Spania.
Det er erklært tre dagers landesorg i Hellas i forbindelse med tragedien.