FN har sluppet en ny rapport om hvilke miljøproblemer som kan oppstå i framtiden. På lista finner vi såkalt syntetisk biologi.
Syntetisk biologi betyr at forskere rekonstruerer biologiske organismer ved å endre på genmaterialet i dem. FN-rapporten drøfter hvordan syntetisk biologi både kan redde miljøet og skade det.
Teknikkene for genredigering er i rivende utvikling, og lover både biologiske og økologiske gevinster; utryddelse av sykdommer og økt livskraft til utryddingstruede arter.
Forskerne har funnet ut hvordan man kan fjerne, tilføre eller erstatte segmenter i DNAet eller arvestoffet i biologiske organismer, for slik å endre egenskaper ved det. Deler av arvestoffet kan nå konstrueres kjemisk og kunstig monteres - da får vi det som kalles syntetisk liv.
Foto: colourboxMen denne nye evnen til å hacke seg inn i livskoden på naturen, endre gener og skape syntetisk liv kan få utilsiktede konsekvenser.
Det er behov for internasjonal regulering av organismer som er laget med syntetisk biologi, slår FNs miljøorganisasjon fast.
Flåtten får bakterien borrelia når den suger blod fra mus, og overfører den ofte til mennesker etterpå. Men nå kan biologene genmanipulere mus slik at de blir immune mot bakterien.
Foto: Peter Parks / AFPEnestående muligheter med syntetisk biologi
Genmanipulering kan gi helt nye egenskaper hos organismer, og hjelpe oss med en rekke problemer.
Enkelte afrikanske land undersøker muligheten for å bruke genmodifiserte mygg til å utrydde malariamyggen. Malaria tok livet av omkring 445.000 mennesker verden over i 2016.
Eller hva med å genmodifisere e.coli-bakterier slik at de kan brukes til å produsere biodrivstoff eller vaksiner mot klamydia, eller til å fremstille nylon? Det er i dag mulig.
Genmanipulerte organismer kan også erstatte kjemikalier som vanligvis hentes fra petrokjemien eller andre ikke-fornybare kilder.
En genmanipulert gjærtype brukes for eksempel til å lage kunstig skinn med samme kvaliteter som skinn fra dyr.
Amerikanske kastanjetrær er nesten utryddet på grunn av en asiatisk soppsykdom. Dersom de får myndighetenes godkjenning, vil biologene genmodifisere kastanjetreet slik at det blir motstandsdyktig mot soppen.
Foto: Anonymous / APBioteknologirådet rådet i fjor vinter regjeringen til å myke opp regelverket for genmodifiserte organismer. Flertallet vil at det skal bli enklere å få godkjent små genetiske endringer av organismer, som i prinsippet også kan avles fram, som er samfunnsnytttige, bærekraftige og etisk forsvarlige.
Hvis rådet blir fulgt øker det sjansen for at vi kan få poteter som er resistente mot tørråte, hvete uten gluten og planteoljer med mindre mettet fett i norske butikker.
– Genteknologi kan være ett av flere verktøy for å utvikle bærekraftig mat for fremtiden. Vi må produsere mat som er tilpasset klimaendringene, sa leder i rådet, Kristin Halvorsen til NRK.
Det har ikke lykkes biologene å finne nok DNA fra utryddede dyr til å vekke dem til live igjen. Og selv om man klarte det, ville det fort oppstå utfordringer med å introdusere dem i dagens økosystemer.
Foto: Jens Meyer / APKan utrydde naturlig biologi
Men nye gener i naturen kan også gjøre arter mer sårbare, eller gjøre at noen arter blir så sterke at de fortrenger andre. Og det er her bekymringen ligger for fremtidens miljø.
Det blir også stadig flere uskolerte biologi-entusiaster verden over, som sitter i hjemmesnekrede laboratorier og eksperimenterer med gjør-det-selv utstyr og instruksjoner de finner på nett.
Det fryktes at slike uvitenskapelige miljøer kan komme til å konstruere sykdomsfremkallende virus, eller farlige biokjemikalier. Slik biohacking representerer en ny trussel mot miljø og helse.
Det er også voksende uro for at bioteknologi kan brukes av terrorister til å ødelegge landbruksavlinger eller skape biologiske våpen.
Det blå blodet fra hesteskokrabber brukes i produksjonen av vaksiner. Dette har ført til at arten er i ferd med å dø ut. Forskere forsøker nå å finne et syntetisk alternativ til blod fra hesteskokrabbene.
Foto: Mike Segar / Reuters CreativeVanskelig debatt
FN etterlyser en nyansert internasjonal debatt om risikoer knyttet til gendrivere, som den syntetiske myggen.
Frislippet av slike gendrivende organismer kan forstyrre økosystemer og endre naturlige arter på måter vi ikke kan forutse. Dette vil teste grensene for dagens regelverk og lede miljøbevegelsen til å kreve forbud mot genmanipulering, skriver forfatterne bak FN-rapporten.
Blant dem er miljøorganisasjonen Sabima, som jobber for biologisk mangfold.
– Selv om det gjøres med gode intensjoner så kan det føre til store, irreversible, inngrep i økosystem som kan få gigantiske utilsiktede konsekvenser for både naturmangfold og matproduksjon, sier Christian Steel i Sabima.
ForUM for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner, har i anledning arbeidet med den internasjonale biomangfoldkonvensjonen i Egypt i november, anbefalt norske myndigheter et moratorium mot mer omfattende genetiske endringer som kan utslette hele arter.
Det ble imidlertid ikke flertall for et moratorium mot gendrivere på FNs biodiversitetskonferanse i Egypt. Særlig afrikanske land, som trenger å bli kvitt malariamyggen, stemte mot dette.
Her hjemme anbefaler Bioteknologirådet et moratorium mot bruk av gendrivere fram til et internasjonalt regelverk er på plass. Flertallet i rådet mener likevel at vi trenger mer forskning.
– Dette er en kraftfull teknologi, som må brukes med varsomhet. Men dersom gendrivere kan brukes til å bekjempe malaria, et av verdens største folkehelseproblemer, vil det være så betydningsfullt at vi må undersøke mulighetene for hvordan dette kan gjøres, sier leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet.
