Gaddafi - en falmet afrikansk helt

Muammar al-Gaddafi har i en årrekke vært en torn i siden for store deler av Vesten, spesielt USA.

Samtidig – og kanskje nettopp derfor – har den libyske statslederen i mange år vært favoritt og forbilde for en rekke afrikanske land.

Mye av grunnen er hans panafrikanske ideologi og arbeid: Målet har vært å samle Afrika til et United States of Africa – et Afrikas forente stater – så landene og deres ledere kan støtte hverandre og utvikle seg i samarbeid.

Hyllet gjennom Afrika

Derfor er han kalt Afrikas far. Han har fått mye av æren for at de afrikanske statslederne fikk stablet et fungerende AU, Den afrikanske unionen, på beina. For bare få år siden reiste den eksentriske statslederen i åpen bil fra Sør-Afrika og hjem til Libya, og passerte hovedstad etter hovedstad der han tok imot hyllest fra store menneskemengder.

Han kommer til å bli savnet i Afrika – ikke minst i AU. Og av opplagte grunner: Libya har betalt hele 15 prosent av organisasjonens budsjett med sine oljepenger. Gaddafi har i tillegg betalt årsavgiften for små, fattige afrikanske stater.

Milliarder av kroner er gitt til bistand og i form av gaver til afrikanske formål og afrikanske land. Han står bak «African fund» som i øyeblikket disponerer nesten 10 milliarder kroner.

Libyas leder har også støttet tallrike frigjøringsgrupper og opprørsbevegelser gjennom årene – av og til flere parter og motparter i den samme konflikten. Han er kjent i Afrika som den som har holdt veksten blant grupper av fundementalistiske islamister nede. Det er de moderate grupperingene som har fått smake Gaddafis oljekroner.

LES OGSÅ:

Eksentriske prosjekter

En del av prosjektene hans har vekket undring. Han har lenge hatt tett kontakt med det lille, fattige kongedømmet Toro i Vest-Uganda.

En avis i Uganda fikk sist oktober 300.000 kroner i bot for å ha skrevet om forholdet – spesielt om hans gaver til dronningmoren Best Kemigisa: Private jetfly og andre kostbare presanger. Med boten satte ugandiske myndigheter en effektiv stopper for Toro-historiene.

Samtidig vil regimer som Eritrea savne Gaddafis millionstøtte, og trolig også militsgrupper i Somalia. Tsjad vil savne støtten som gjorde det mulig for landet å gi Darfur-militsene avgjørende bistand. Men myndighetene i Sudans hovedstad Khartoum vil komme styrket ut av Gaddafis fall. Det samme vil Eritreas erkefiende Etiopia.

På initiativ fra Gaddafi har AU, Den afrikanske unionen, fått utvidet makt på bekostning av de enkelte landene – med bl.a. felles forsvarsstrategi og et eget regjeringsorgan.

Fryktet Gaddafi-imperialisme

Den nye traktaten ble vedtatt etter lange forhandlinger på overtid, der Gaddafi presset hardt, med blant annet Sør-Afrika og Nigeria som de sterkeste kritikerne.

Ikke minst fryktet de at Gaddafi selv skulle benytte sjansen og ta styringen i AUs nye topporgan, i det som ifølge planen over tid skulle kunne overstyre nasjonale interesser til fordel for afrikansk framgang.

Den gangen kalte analytikere det Gaddafis imperialistiske drøm - og et potensielt mareritt for resten av verden, skriver sørafrikanske Daily Clarity .

Men senest i november i fjor hadde AU toppmøte med EUs ledere. I Tripoli, og med Gaddafi som overkikador og seremonimester. Hovedtema var å stanse den ulovlige immigrasjonen fra Afrika til Europa.

EU har brukt mye penger på Gaddafis emigrasjonskontroll. Dette er et område der de fattigste av afrikanerne neppe vil savne Libyas diktator.

AU med silkehansker

Nå har AU vært nødt til å sende en uttalelse om det som skjer i Libya. Men de har nærmest tatt på seg silkehanskene når de skriver. AU-sjefen selv, lederen for AU-kommisjonen Jean Ping, kom med en svært tam oppfordring om å sette i gang reformarbeid, slik folket ønsker.

AU ber myndighetene i Libya stanse all vold, beskytte og respektere sine innbyggere og hjelpe sårede. Ingen krav om at Gaddafi må gå. Ingen fordømmelse av den eksentriske diktatoren. De nevner ikke engang navnet hans.

LES MER: Gaddafi: Libyerne elsker meg

Så ikke rart at mange av Gaddafis tidligere tilhengere rundt i Afrika nå har problemer med hva de skal tro om sin gamle helt. Han har hatt for vane å skylde på Vesten for det meste som går galt, og han har fått mye støtte når han ber USA om å passe sine egne saker og ikke blande seg inn i Afrikas «indre anliggender».

Nå som Gaddafi har sluttet å skylde på USA og Europa og i stedet legger ansvaret på Osama bin Laden og Al Qaida, begynner det nok å bli vanskelig.

Hjelp fra leiesoldater

Det er også sine afrikanske brødre Libyas vaklende leder har vendt seg til i katastrofens stund: Leiesoldater fra Tsjad, Niger og Kenya og regjeringssoldater fra president Mugabe i Zimbabwe skal være sendt ut med ordre om å skyte med skarpt i gatene i hovedstaden Tripoli.

LES OGSÅ: Libyske opprørere kjempet i to dager mot leiesoldater

Kenyanernes nærvær er bekreftet, og det faktum at Zimbabwes forsvarsminister nekter å svare på spørsmål om landet er involvert, blir i Zimbabwe tatt for en bekreftelse.

Men for hver dag som går vender gamle afrikanske venner Gaddafi ryggen. Sine nærmeste naboer har han lenge hatt grensetvister med, og Tunisia har ny ledelse, så der er det liten støtte å få.

Botswana med flere har kuttet de diplomatiske forbindelsene. Sør-Afrika, som har sete i FNs sikkerhetsråd denne perioden, ville for fem dager siden ikke be Gaddafi om å gå. Men lørdag presset de på i Sikkerhetsrådet for å få resolusjonen mot Libya vedtatt.

LES OGSÅ: Sikkerhetsrådet vedtar sanksjoner mot Libya

Når hans ambassadører, diplomater, rådgivere og utsendinger hopper av i stadig raskere tempo, er han snart helt isolert. Og selv Den arabiske liga, der Muammar al-Gaddafi har vært en maktfaktor gjennom alle år, forbyr ham rett og slett adgang til deres møter - fordi han skyter på sine egne borgere.