Frykter presidentens angivere

En av de største gruppene av flyktninger og asylsøkere i Norge, kommer fra det afrikanske landet Eritrea. I både 2008 og 2009 var de nest flest, etter afghanere. I 2008 søkte 1799 eritreere om beskyttelse, i 2009 var det vokst til 2667.

Over 90 prosent av dem fikk innvilget enten asyl, beskyttelse eller oppholdstillatelse av humanitære grunner på grunn av den vanskelige menneskerettighetssituasjonen i hjemlandet.

• Les: Landet som sluknet i tyranngrepet

Men i det voksende eksilmiljøet eksisterer det en stadig dypere splittelse mellom de som støtter det totalitære regimet i hjemlandet, og de som føler seg forfulgt også her i Norge.

Frykter presidentens folk

Flere beskriver et eksilmiljø preget av frykt. Temaet er betent og få vil uttale seg offentlig.

- Det er et stort press. Man kan ikke snakke fritt og uttale seg slik man vil, selv om vi nå bor i et demokratisk land. Miljøene er kontrollerte av regjeringen i Eritrea, sier «Esaiah».

Han kom til Norge for 11 år siden, men lever i stadig frykt for myndighetene i hjemlandet og deres medhjelpere i Norge.

- Hvis man tør å kritisere, går det utover familien i Eritrea, sier han.

Han arbeidet som lærer et sted på Vestlandet, og ønsker ikke å stå frem med fullt navn eller bilde, fordi han frykter for straffetiltak mot familien. Under frigjøringskrigen mot Etiopia var han på en annen side enn EPLF og måtte komme seg ut av landet.

- Det finnes ulike foreninger som kontrollerer eritreere i Norge. De fungerer som støtteapparat for regjeringen.

- Men ikke nok med det, det finnes også spioner for myndighetene som holder rede på hva hver enkelt person som er i eksil gjør og rapporter tilbake til Eritrea, sier «Esaiah» til NRK.

«Esaiah» har ikke vært tilbake i hjemlandet siden han flyktet.

Han holder munnen lukket om hva han mener om forholdene og den fryktede presidentens styresett, utenom for svært nære venner.

- Jeg tør ikke si hva jeg mener for jeg vet aldri vet som hører, sier han.

Ifølge han risikerer man å bli arrestert i hjemlandet, for de som drar tilbake, etter negative ytringer. Eller at man selv, barn eller ektefeller blir frosset ut av det eritreiske miljøet her.

- Regjeringen har vært flink til å spille på nasjonalisme og bygge på den følelsen eritreere fikk da selvstendigheten ble oppnådd. Og de har vært dyktige til å bygge opp et apparat blant eksileritreere, sier «Esaiah».

Skatt til Eritrea

Den eritreiske regjeringen har pålagt eksilmiljøet å betale 2 prosent av inntekten sin til Eritrea.

«Esaiah» har valgt å ikke betale.

- Når jeg betaler skatt til Norge, får jeg tjenester igjen. Hvorfor skal jeg betale skatt til et diktatorisk regime, spør han.

Selv om han holder munnen lukket, går grensen ved skatten.

- På den måten kan de finne ut at jeg ikke støtter regjeringen, det er jo et tegn, sier han og trekker på skuldrene. Selv om han vet at familien hjemme kan bli straffet.

Professor Kjetil Tronvoll ved Norsk senter for menenskerettigheter sier Eritrea er det eneste landet som krever skatt fra eksilmiljøene.

Styrer som en geriljakrig

Etter at frigjøringshæren EPLF vant krigen mot Etiopia tidlig på 1990-tallet, ble bevegelsens leder Isaias Afewerki landets president. Han holder fortsatt landet og folket i et jerngrep.

- President Afewerki har bare fortsatt frigjøringskrigen som var slutt for 18 år siden. Han styrte frigjøringsorganisasjonen med jernhånd fra jungelen, så styremåten hans ble skapt før han fikk regjeringsmakten, sier «Esaiah».

Han mener at mangelen på grunnlov, gir myndighetene fritt spillerom.

- Uten en grunnlov finnes det ingen tekst med plikter og rettigheter. Som resultat har man ingen rettsrettigheter, ingen ytringsfrihet eller meningsfrihet, ingen vet når noen er arrestert eller fengslet og folk fengsles uten dom og tiltale.

- Når man spør hvor folk er blitt av, nekter de bare å svare.

• Les: Ytringsfrihetspris til forsvunnet journalist
• Nett-TV: Professor Kjetil Tronvoll om Eritrea

Eritrea har militær verneplikt for både kvinner og menn mellom 18 og 50 år. Militærtjenesten er på ubestemt tid, og er den viktigste årsaken til at mange unge eritreere rømmer landet og søker asyl blant annet i Norge.

- Hvilket valg har de enkelte? Jeg skjønner de unge, de har det veldig vanskelig, og jeg skjønner at de forlater landet, sier «Esaiah».

Annen virkelighet

Samson Yared, som er talsmann for Norsk-eritreisk komite for fred og utvikling, er ikke enig i bildet« Esaiah» på vegne av flere gir av presidenten og hans makt.

- Jeg mener bildet som disse personene gir, er feil. Presidenten kan ikke kalles en tyrann. Han lever som en vanlig borger i Eritrea. Han møter folket hvor som helst. Det er ikke hva jeg vil kalle en tyrann og en diktator.

Han mener det er svært få motstandere i eksilmiljøet, slik som Esaiah beskriver. Om skatten på 2 prosent folk pålegges å betale, sier Samson Yared at denne er frivillig.

- Den er opp til hver enkelt om man vil betale, sier han.

Han og andre i foreningen synes Eritrea er på riktig kurs. Og at rapportene fra FN og andre internasjonale organisasjoner, som beskriver et heller dystert bilde av forholdene i Eritrea, er basert på et falsk grunnlag.

- Vi mener at NRK i det siste har gitt ubalansert syn på Eritrea - som har kun snakket om det negative - uten å komme med konkrete fakta. Og dette er feil, sier Yared.

Vil tilbake

Presidenten har bedt utdannede eritreere komme hjem, for å bidra til oppbyggingen av landet.

- Jeg har vært flyktning siden frigjøringsstyrkene sloss for å frigjøre landet. Jeg fikk utdannelse i Norge og har jobb her, sier Samson Yared.

- Men jeg bidrar med å fremme eritreisk kulturarv her i landet, og reiser til Eritrea jevnlig. En gang i fremtiden skal jeg dra til Eritrea bygge landet. Men jeg gjør mitt beste allerede nå, sier Yared.

«Esaiah» vet ikke når han kan vende tilbake til Eritrea.

- Jeg vil tilbake så fort som mulig. Det er der jeg hører til. Men jeg frykter det kan gå lang tid før jeg kan dra, sier «Esaiah».

- Jeg ønsker et Eritrea hvor man ikke frykter å si hva man mener, et samfunn som har respekt og toleranse for ulike meninger og religionsfrihet, der man respekterer menneskerettighetene, sier han.

Eritreere i Norge

Den forrige store flyktningbølgen fra Eritrea til Norge kom under frigjøringskrigen mot Etiopa. Nå ser man en ny bølge.

Eritreere er i dag den neste største gruppen av asylsøkere til Norge, og er den gruppen som oftest blir innvilget enten asyl eller oppholdstillatelse utifra ulike grunner.

Også i såkalte overføringsflyktninger, er eritreere blant de største gruppene, etter statsløse flyktninger og afghanere. 190 overføringsflyktninger som er tatt ut i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger, kom fra Eritrea kom til Norge i 2009.

Også tallet på mindreårige asylsøkere fra Eritrea er steget. Det samme gjør antall familiegjenforeninger.

Alle tall: Kilde UDI