Forsker frykter at bare de rikeste får tilgang til koronavaksiner

– Per i dag er det slik at kommer man fra et rikt land, og fra en rik eller innflytelsesrik familie, så har man mye bedre tilgang til helsetjenester. Det er nok dessverre også disse som kommer til å få covid-vaksinene først, sier Onarheim i Dagsnytt 18.

Onarheim har forsket på globale helseutfordringer ved Universitetet i Bergen. Hun påpeker at hun ikke er ekspert på vaksiner, men kaller likevel de siste vaksinenyhetene fra Storbritannia et skritt i riktig retning:

Forskere ved Oxford publiserte mandag en artikkel i Lancet om at tidlige studier tyder på at man kan ha klart å utvikle en vaksine som kan styrke immunsystemet mot koronaviruset.

Nye utfordringer

Onarheim sier – i likhet med UiO-forsker Gunnveig Grødeland – at det foreløpig ser ut til at vaksinen er trygg, og at den gir immunrespons.

– Men det vil trolig ta tid før den blir klar, og derfor må vi fortsette å jobbe med disse andre folkehelsetiltakene som handler om å hindre spredningen nede, påpeker hun.

Samtidig peker UiB-forskeren på nye utfordringer som oppstår i det den første koronavaksine er godkjent:

– Hvem skal få tilgang til en vaksine, og hvor mye skal den koste?

– Ser man på tilgangen til medisiner og vaksiner globalt er pris ofte et problem, sier Onarheim.

• Bakgrunn: Jakta på koronavaksina er i full gang

Kritiserer profittbasert modell

Onarheim viser til at WHO har bedt land og legemiddelselskaper om å bli med på et opprop for å dele informasjon om vaksinene og hvordan de virker.

– Der har Norge signert, sammen med om lag 40 andre land. Men det er ingen legemiddelfirmaer som har støttet dette oppropet, sier Onarheim, som mener dagens system for utvikling av legemidler har noen store feil ved seg.

– Denne situasjonen viser problemet med at vi har en profittbasert modell for utvikling, heller enn en modell som er basert på folks behov. Akkurat nå så vil alle ha vaksine. Da er behovet der, men pris har mye å si. Det er veldig problematisk når man snakker om helse som en menneskerettighet.

Onarheim mener derfor det er viktig at flest mulig støtter WHOs opprop om at en vaksine skal gis til dem som trenger det mest, enten det er helsearbeidere eller personer i risikogruppen.

– Vaksinenasjonalisme

Det er foreløpig 163 vaksinekandidater i utvikling rundt om i verden, hvorav 23 som har gått videre til testing på mennesker, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

I kampen om å vinne vaksinekappløpet står ikke bare folkehelse på spill, men også penger og prestisje.

Tirsdag ble det kjent at USA anklager kinesiske hackere for å ha stjålet forretningshemmeligheter knyttet til utvikling av koronavaksine.

I forrige uke anklaget USA, Storbritannia og Canada russiske hackere for det samme. Russland avviser dette. Samtidig hevder det russiske statlige investeringsfondet RDIF at landet kan bli det første som masseproduserer en godkjent vaksine.

I en kommentar skriver Aftenposten-kommentator Christina Pletten at «stormaktene driver et skittent spill om koronavaksine».

– Det er en bekymring for at man begynner å se tendenser til en «vaksinenasjonalisme», og det er virkelig det siste man trenger i en slik situasjon som verden er i nå, sier Pletten i Dagsnytt 18.

– Forvirrende

Pletten kaller legemiddelselskapenes rolle i å utvikle en vaksine opp mot andre organisasjoner og statlige investeringsselskaper «forvirrende».

– Man kan håpe at WHO, industrien og de statlige aktørene vil være i stand til å komme til en enighet som gjør at man ikke automatisk selger seg til den som legger mest penger på bordet, sier Pletten, men kommer samtidig med følgende advarsel:

– Samtidig er vi i den uheldige situasjonen at vi har en president i USA med mottoet «America First», og en president i Russland som sier omtrent det samme. I tillegg har vi Kina, som mange ganger spiller en tvilsom rolle.

• Les også: Britisk forsker utvikler koronavaksine – frykter USA vil «ta den»
• Les også: Vil finne ut om et lite sprøytestikk kan få store konsekvenser for pandemien

– Heier på hverandre

Per H. Aabakken er leder i vaksineutvalget i bransjeforeningen Legemiddelindustrien. Han mener det er positive sider ved at mange er involvert i vaksinekappløpet.

– Det er et kappløp, men det er også en situasjon der vi heier på hverandre, og vi ønsker at flere trygge og effektive vaksinekandidater skal bli gjort tilgjengelige til så mange som mulig.

Aabakken, er også daglig leder for Sanofi Pasteur i Danmark, Norge og Island. Selskapet har inngått et samarbeid med GlaxoSmithKline (GSK) om å utvikle en egen covid-19-vaksine, ifølge Dagens Medisin.

Aabakken sier det er for tidlig å spå hva de første covid-19-vaksinene vil koste.

– Vi skal gjøre det vi kan for at det blir produsert så store volum som mulig, og er positive til at WHO vil sørge for en rettferdig fordeling.