– Uten en politisk løsning vil våpnene buldre høyt, og landet vil gå inn i en svart tunnel, advarte Osama al-Nujaifi, en fremtredende sunnimuslimsk politiker.
Advarselen kom etter at nasjonalforsamlingen bare ved å samles – første gang siden valget – ga et ørlite håp om at politikerne kunne bli enige om en sårt tiltrengt samlingsregjering.
Men møtet i Bagdad endte i kaos – til tross for et skrikende behov for noe som ligner på en politisk løsning på den blodige konflikten i Irak. USA, FN, Iran og Iraks sjiamuslimske geistlige har alle presset politikerne hardt for å få dem til å danne en samlingsregjering som kan berge landets framtid.
- Les:
Manglet Maliki-alternativ
Landet står overfor et voldsomt opprør, hvor væpnede sunnimuslimske grupper med ekstremistene i ISIL i spissen har erobret store områder.
- Les:
Men da de sjiamuslimske representantene ikke ville utpeke noen ny statsministerkandidat etter sittende Nouri al-Maliki, nektet både de sunniarabiske og kurdiske parlamentarikerne å vende tilbake til salen etter en pause.
– Dersom det kommer en ny politikk og en ny statsminister, vil vi være positive, sier Nujaifi.
Senere tirsdag oppfordret lederen i ISIL, Abu Bakr al-Baghdadi, muslimer verden over til å flytte til den islamske staten han hevder å ha opprettet i Syria og Irak. Han manet videre krigere verden over til å slutte seg til en hellig krig for «kalifatet».
- Les:
Splittende
Lydopptaket som ble publisert på internett er den selvutnevnte lederen for «alle muslimers» første offentlige uttalelse siden Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) søndag endret navn til Den islamske staten og kunngjorde opprettelsen av et kalifat.
Mens kampene mellom regjeringssoldater og opprørere raser, har både USA og Iran satt som betingelse for militærhjelp at Maliki inkluderer alle religiøse og etniske grupper i styringen av landet.
Maliki, som har ledet en sjiadominert regjering i en årrekke, og som anklages for å ha ført en svært splittende politikk gjennom blant annet å ekskludere sunnimuslimer, vant valget 30. april.
Sekterisk system
Men Malikis parti har ikke flertall i nasjonalforsamlingen til å danne regjering alene. Stadig flere, både i og utenfor Irak, slutter seg til kravet om at Maliki må gi fra seg makten.
I det politiske systemet som ble innført i Irak etter at USA styrtet sunnimuslimske Saddam Hussein i 2003, har statsministeren alltid kommet fra det sjiamuslimske flertallet av befolkningen. Samtidig er lederen i nasjonalforsamlingen sunnimuslim, mens presidenten – hvis rolle i hovedsak er symbolsk – er kurder.
Militærhjelp
Det er lite trolig at nasjonalforsamlingen vil tre sammen igjen før tidligst om en uke. Dermed forblir Irak i et politisk limbo, mens Maliki klynger seg til makten – til tross for at verken kurderne eller sunniaraberne vil ha ham der.
USA har ikke offentlig bedt Maliki om å gå av. Men Det hvite hus krever at det dannes en regjering som er mer inkluderende, der ikke sunnier og kurdere faller utenfor. Lignende toner har kommet fra Iran, som har lovet å beskytte naboen mot det sunniekstremistiske opprøret. Både USA og Iran avviser å sende kampsoldater til Irak, men begge land har bidratt med militærrådgivere og militært utstyr.