NRK Meny
Normal

Gamle fiender kjemper sammen mot «Den islamske stat»

Sjia-milits som kjempet mot USA under Irak-krigen gir nå sin fulle støtte til Washington. Iran og Israel kjemper for samme sak og russiske jagerfly står vinge mot vinge med amerikanske.

Et medlem av ISIL løfter opp et ISIL-flagg i den syriske byen Raqqa

Et medlem av ISIL løfter opp et ISIL-flagg i den syriske byen Raqqa, hvor gruppen søndag erklærte at de hadde opprettet et kalifat og endret sitt navn til «Den islamske staten».

Foto: STRINGER / Reuters

– Denne erklæringen er en beskjed ikke bare til Irak og Syria, men til hele regionen og verden. Beskjeden er at Islamsk stat (IS) har blitt en trussel mot alle land, sier Iraks militære talsmann Qassim Atta.

Etter at ISIL (Den islamske stat og Levanten) har gjort store militære fremskritt i Irak og erklærte et kalifat søndag, har store deler av verden reagert, og gamle fiender har slått seg sammen.

Iran, Russland og USA hjelper nå Iraks militærstyrker aktivt med våpen, penger og trening. Og sjia-militsen som kjempet for livet mot USA under Irak-invasjonen fra 2003-2011, står nå på samme side som sine tidligere forhatte fiender.

Støtter opprettelsen av Kurdistan

I går kastet også Israels statsminister Benjamin Netanyahu seg inn i kampen og gir sin støtte til opprettelsen av Kurdistan i Nord-Irak.

– Vi må hjelpe det internasjonale samfunnet til å styrke Jordan og støtte kurdernes ambisjoner om selvstendighet, sa statsministeren til tenketanken for Instituttet for nasjonal sikkerhet.

Sjia-ledede Iran og sunni-ledede Qatar vil også samarbeide for å kjempe mot terror i regionen.

– Alle muslimer må samarbeide for å bekjempe terror, sa Irans president Hassan Rouhani.

Qatars emir skal ha sagt i en uttalelse at muslimske nasjoner må samarbeide for å hindre spredningen av den irakiske krisen.

Odd Karsten Tveit mener kun råmakt kan stoppe ISIL

Video: Odd Karsten Tveit mener politikerne kun bryr seg om sine egne interesser og ikke om hva som er riktig eller galt.

USA og Iran samarbeidet sist for å få Nouri al-Maliki til å bli valgt til Iraks president.

– Dette er et resultat av brutaliteten i konfliktene både i Syria og i Irak. Når staten faller sammen og man får slike umenneskelige forhold som i Syria og Irak, får ISIL veldig gode forhold for å vokse. Beltet langs Eufrat i Syria og inn i Irak er symbolsk viktig for ISIL, og et område som historisk også var et kalifat, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt.

Men om jihadistbevegelsen er i stand til å sette makt bak ordene, er et åpent spørsmål.

Blant sunniopprørerne i Irak finnes ikke bare jihadister, men også lokale stammeledere og levninger av Saddam Husseins Baath-regime, påpeker Selvik. De kjemper i dag side om side med ISIL, men har ikke opprettelse av et kalifat som mål.

– En viktig effekt av denne erklæringen er at ISIL provoserer de andre opprørsgruppene, sier Selvik.

I sin erklæring krever ISIL troskap mot den islamske staten og kalifen selv, ISILs leder Abu Bakr al-Baghdadi. Ifølge ISILs erklæring må han nå anerkjennes som leder for «alle muslimer, hvor enn de er i verden».

Selvik tror både baathister og stammeledere vil ha problemer med dette.

– ISIL har lagt listen høyt. Hvis mange nå går ut og bestrider deres autoritet, vil de måtte vise at de er i stand til å nedkjempe motstanden. Det er det ikke sikkert de vil klare.

Motstand i Syria

I Syria har ISIL fra før havnet i konflikt både med regjeringsstyrkene og kurdiske militser, og med nesten alle segmenter av opprørsgrupper – fra Den frie syriske hær til salafistgrupper og den jihadistiske al-Nusra-fronten.

– Alle disse har aktivt kjempet mot ISIL, og det er ingen grunn til å tro at de har veldig stor oppslutning utover sin egen bevegelse, sier Selvik.

Byene og områdene som ISIL har tatt kontroll over i Irak i løpet av de siste ukene, har sunniarabisk flertall. Men i Bagdad og de sørlige delene av landet er flertallet sjiamuslimsk. Selvik har ingen tro på at ISIL skal få kontroll over disse områdene. Skal «kalifatet» kunne klare seg som stat, forutsetter det en deling av landet.

– Sjansene for at de skal greie å erobre hele Irak, er uhyre små, sier Selvik til NTB.

Russisk jagerfly på plass i Bagdad

Forrige uke kom de første russiske jagerflyene til Bagdad. I løpet av kort tid vil de være på vingene og fly sammen med amerikanske og iranske fly.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Regjeringskrise

På sjiamuslimsk side mobiliseres det nå til kamp mot sunniopprørerne. En motoffensiv er allerede i gang, og mandag raste harde kamper i Tikrit, én av byene som ISIL har tatt.

Samtidig pågår forhandlinger om en ny regjering i landet. USA og andre vestlige land presser på for en samlingsregjering hvor sunniarabere og kurdere får økt innflytelse, og den sittende statsministeren Nouri al-Maliki, som representerer sjiaflertallet, står ifølge kilder i diplomatiet i fare for å bli tvunget ut.

Selvik tror på sin side konflikten er kommet så langt at en samlingsregjering ikke er en realistisk løsning. En større militær konfrontasjon virker uunngåelig.

– Det mest sannsynlige er at regimet i Bagdad nå vil forsøke å bekjempe opprøret. Det vil bli krevende, og det vil koste mange liv og føre til store ødeleggelser, sier han.

Han kjempet mot USAs invasjon

Irak får nå støtte fra alle hold og henter rekrutteringer fra sjia-militsen i Iran, skriver The Guardian.

Generalmajor Qassem Suleimani i Quds-styrken, en gren i Irans revolusjonsgarde, har ansvar for Irans ekstraterritorielle virksomhet.

I fem år var han USAs største motstander i Irak, og mellom 2005 og 2011 skal han ha vært ansvarlig for en milits som stod for mer enn en fjerdedel av USAs falne soldater.

Søndag reiste han til Najaf og Bagdad før han skulle til Tehran etter å ha fått planene om forsvaret av Bagdad.

Det paradoksale er at Suleimani også leder Khazali Network, en sjia-militsgruppe i Irak som også kjemper på president Assads side i Syria.

Også Saudi-Arabia og Jordan, som ikke har noe til overs for verken Irak eller Iran, må kjempe sammen mot Den islamske stat.

Jordan har nå stengt grensen til Irak etter at ISIL tok kontrollen over grenseposten mellom de to landene.

Saudi-Arabia har tidligere nektet å støtte president al-Maliki og krevd hans avgang, og landet har lenge hatt mistro til al-Maliki og sett på ham som for nær sjia-Iran.

Etter møtet forrige uke med USAs utenriksminister John Kerry gikk imidlertid kong Abdullah med på å bruke sin innflytelse til å oppfordre sunnimuslimer til å bli med i en ny, mer inkluderende regjering.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt