Hopp til innhold

– Er vi heldige så mener de nye kinesiske lederne at «Norge-saken» er for liten

Tirsdag åpnet Folkekongressen i Kina der det lenge forhåndsavtalte lederskiftet avsluttes. Nå kommer det nye koster inn i den kinesiske ledelsen, men spørsmålet er om tankene er nye.

De nye kinesiske lederne

I løpet av den nesten uken blir det bestemt at Xi Jinping (med blått slipps i midten) og Li Keqiang (t.h.) tar over som Kinas nye ledere.

Foto: Lan Hongguang / Ap

kinaekspert

Henning Kristoffersen kommer nettopp hjem fra et besøk i Kina, og mener omfanget av korrupsjon kan velte hele styret i verdens mest folkerike land.

Foto: Marte Vike Arnesen / VG

Det som er spesielt med årets folkekongress, er lederskiftet som bare skjer hvert 10. år. Nå tar Xi Jinping over som president etter Hu Jintao, og Li Keqiang blir landets nye nummer to.

– Liten, men irriterende sak for Kina

Norge har helt siden Thorbjørn Jagland uttalte ordene «Liu Xiaobo» en oktoberdag i 2010, vært ute i handelskulden.

Den siste tiden har isen begynt å smelte og stadig oftere kan vi lese om møter mellom norske og kinesiske myndigheter på ulike diplomatiske nivå.

– Kinas nye ledere har en lang rekke utfordringer foran seg, og denne saken er nok ikke første prioritet. Likevel må vi tro at begge land nå virkelig ønsker å komme videre, sier forfatteren bak boka «Det nye Kina», Henning Kristoffersen i Det Norske Veritas.

Må ta steget videre

Utfordringene for de nye lederne er nok først og fremst og mye større på hjemmebane. Der kreves en voldsom økonomisk omlegging for at landet skal komme seg videre.

Mange har ofte snakket om Kina som et land i brytningstid. Aldri har nok det vært en mer treffende betegnelse enn nå.

– Det er noen voldsomme oppgaver som ligger foran de nye lederne. For å ta steget videre oppover i verdikjeden, må økonomien legges om. Nå må Kina gå fra å være verdens fabrikk til å bli et forbrukssamfunn, der veksten drives mer av egne innbyggeres etterspørsel enn av vestlig kjøpekraft.

Frykter egen befolkning

I sin åpningstale til Folkekongressen fortalte avtroppende statsminister Wen Jiabao at regjeringen forventer en vekst på 7,5 prosent i 2013, og at militærutgiftene vil vokse enda mer.

Neste år vil nemlig kineserne bruke rundt 680 milliarder kroner på Folkets frigjøringshær. Enda mer, 706 milliarder kroner, går til indre sikkerhetstiltak.

Disse tallene understreker det herskende kommunistpartiets årvåkenhet, ikke bare i øystrider med naboland, eller overfor USA, som i økende grad retter blikket mot denne regionen, men også mot sitt eget folk.

Nicholas Bequelin i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch mener pengebruken tyder på at Kinas ledere er mer redde for indre sosial uro enn for ytre fiender.

– En regjering som ikke frykter sitt eget folk, trenger ikke bruke mer penger på indre enn på ytre sikkerhet, sier han.

– Korrupsjon truer systemet

For den vanlige kineser har begynt å røre på seg. På ulike sosiale medier har diskusjonene til tider gått høyt når temaer som forurensing og korrupsjon har blitt nevnt.

Kineserne ser nemlig ikke med blide øyne på at folk i partiapparatet tjener seg styrtrike og at det er en skjev fordeling av inntektene fra den økonomiske veksten.

– Kinas nye leder, Xi Jinping, er klar på at korrupsjonen er omfattende, og at den truer kommunistpartiet og stabilitet i landet. Korrupsjonen snakkes om på alle nivåer i det kinesiske samfunnet, ikke minst i sosiale medier. Det knytter seg stor spenning til om de nye lederne er i stand til å gi Kina en ny retning, sier Kristoffersen, som nylig har kommet hjem fra et besøk i Beijing.

Økonomisk vekst

Den kinesiske veksten i andre halvår av 2012 endte på 7,8 prosent, og landet fikk et underskudd på statsbudsjettet på 2 prosent av brutto nasjonalproduktet. Økte statlige utgifter, blant annet til infrastruktur, bidrar til å holde vekstnivået oppe.

Høyt tempo i industrien og annen økonomisk virksomhet har bidratt til at Kina nå har passert USA som verdens største netto importør av olje.

– Kinas eksport og investeringsdrevne økonomi har gitt store gevinster, men har også skapt ubalanser og ikke minst enorme miljøutfordringer. At Kina lykkes med sine ambisiøse mål om en mer balansert og bærekraftig utvikling er avgjørende – ikke bare for Kina, men for hele verden, sier Kristoffersen.

SISTE NYTT

Siste nytt