Hopp til innhold

For første gang har en kvinne fått Abel-prisen

Karen Keskulla Uhlenbeck er tildelt det som kalles matematikkens nobelpris, Abelprisen, for 2019. Hun er den første kvinnelige vinner siden Det Norske Videnskaps-Akademi opprettet prisen.

 Karen Keskulla Uhlenbeck

FØRSTE KVINNE: Abelprisen for fremragende innsats innen matematikken henger høyt. Nå har Karen Keskulla Uhlenbeck som første kvinne fått den.

Foto: Andrea Kane/Institute for Advanced Study / NTB scanpix

– Når jeg ser tilbake nå, så forstår jeg at jeg var veldig heldig. Jeg var blant de første kvinnene som kunne få skikkelige jobber i vitenskapen, sier Karen Uhlenbeck til New York Times.

Søndag fikk den 76 år gamle amerikanske matematikeren en telefon fra Norge. Tirsdag ble avgjørelsen til Det Norske Videnskaps-Akademi offentliggjort.

Hun får Abelprisen for grunnleggende arbeider hun publiserte på 1980-tallet.

– Anerkjennelsen av Uhlenbecks prestasjoner burde vært mye større, for arbeidet hennes har ført til noen av de viktigste fremskrittene i matematikken i løpet av de siste 40 årene, skriver Jim Al-Khalili fra det britiske Royal Society i en pressemelding.

Komplisert matematikk

Uhlenbeck har hatt vesentlig innflytelse innen flere matematiske felt. Ett bidrag ble under presentasjonen beskrevet som noe av det som ligger bak det såkalte «badevaktproblemet»

Badevaktproblemet illustrert

BADEVAKTPROBLEMET: Målet er å nå fram til personen i nød på kortest mulig tid. Hvilken rute skal vakten følge?

Foto: Det Norske Vitenskaps-Akademi

.

Problemet er som følger: Vakten ser en person i sjøen som trenger hjelp. Vakten løper fortere langs stranden enn det hun greier å svømme i sjøen. Hvor burde hun hoppe ut i vannet?

Løsningen på problemet er å bruke en form for matematikk som Uhlenbeck ble en av verdens mest anerkjente eksperter innen.

Rare former

Hun utførte også banebrytende arbeide innen et felt som kalles topologi. Matematikken som ligger innen topologien kan brukes til å beskrive noe så banalt som en smultring, eller noe så komplisert som en bøyd film av såpe i fire dimensjoner. Det vil si én dimensjon mer enn alle de objektene vi er vant til å se.

Såpebobler

SÅPEBOBLER: To bobler ligger inntil hverandre. Lett å forstå slik vi ser dem i tre dimensjoner. For å forstå slikt i fire dimensjoner, så må du bruke komplisert matematikk.

Foto: Wikimedia

De matematiske modellene som Uhlenbeck har arbeidet med er utvilsomt vanskelig å visualisere, men de beskriver faktisk hvordan hele universet kan se ut, eller hvordan kreftene mellom de aller minste partiklene opptrer.

Uhlenbeck har derfor fått stor innflytelse innen forskningen på det aller største: Kosmologien, og forskningen på det aller minste: Partikkelfysikken.

Matematisk modell

TOPOLOGI: Formene som matematikken beskriver kan se vakre ut.

Foto: Vikimedia

Tiltrukket av det vanskelige

Før hun kom skikkelig i gang, var Uhlenbeck innen flere områder av fysikken. Hun ble etter en stund glad i den rene intellektuelle øvelsen matematikk kunne gi.

Hun har tidligere også fått flere æresbevisninger for sitt arbeid, og har blitt en viktig person for mange unge kvinner innen matematikk og forskning generelt.

Vitenskapsakademiet beskriver det slik:

«Uhlenbeck er matematiker, men hun er også rollemodell og en sterk forkjemper for likestilling mellom kjønnene i forskning og i matematikk. Som barn elsket hun å lese, og hun drømte om å bli forsker. I dag er Uhlenbeck Visiting Senior Research Scholar ved Princeton University, i tillegg til at hun er Visiting Associate ved Institute for Advanced Study (IAS). Hun er en av grunnleggerne av Park City Mathematics Institute (PCMI) ved IAS, som har som formål å utdanne yngre forskere og fremme gjensidig forståelse av interesser og utfordringer i matematikk.»

SISTE NYTT

Siste nytt