FN-topp reagerer på at Norge stiller krav før henting av barn fra Moria

FNs flyktningsjef Filippo Grandi ville gjerne sett en annen norsk holdning til flyktningene og asylsøkerne i den greske Moria-leiren.

I et eksklusivt intervju med NRK kritiserer FN-toppen en voksende tanke om «mitt land først», som han ser flere steder.

– Det er myndighetenes ansvar å forsvare innbyggernes interesser. Det er regjeringenes plikt, men det er ingen motsetning å hjelpe sårbare mennesker som ikke er statsborgere, sier Grandi.

Diplomaten, som har vært FNs flyktningsjef siden 2016, mener det er i Europas kollektive interesse å vise solidaritet med mennesker i nød, ikke la dem bli offer for nasjonale interesser.

– Kontinentet er for lite til å arbeide isolert. Det er både positiv og mindre positivt å si at andre land må handle først.

– Hva syns du om den norske tilnærmingen?

– Det er bra om Norge presser andre land til å bli med, men noen må starte. Hvis ikke blir det som læreren i klasserommet som stiller et spørsmål: Alle elevene ser på hverandre og tenker at noen andre må ta sjansen på å svare først. Europeere må bli voksne, ta ansvar og være modige, sier FN-toppen til NRK.

Henting av Moria-barn går sakte

Mange land har varslet at de vil bli med på den europeiske asyldugnaden, men foreløpig er det få som holder løftene.

Regjeringspartiene ble i mai enige om å hente et ukjent antall av Moria-barna dersom minst åtte andre land henter først.

Tyskland og Luxembourg har tatt inn et titalls enslige mindreårige.

Finland er i gang med forberedelsene. Portugal har, ifølge Reuters, varslet at de vil hente 500 enslige mindreårige så snart koronatiltakene tillater det.

• LES OGSÅ: Urix forklarer: Mindreårige i leirene i Hellas

– Det har blitt politisk sensitivt å ta inn barn som trenger hjelp, gi dem beskyttelse. Hva slags Europa er dette blitt? spør Filippo Grandi.

Norge venter på en bred europeisk løsning

– Regjeringen deler høykommissærens bekymring for menneskene som sitter i migrantleirene i Hellas. Men aller viktigst er vårt arbeid for varige og ansvarlige løsninger, sier statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet.

Norge sender penger til Hellas i et forsøk på å bedre forholdene i flyktningleirene. Myndighetene har, i samarbeid med greske organisasjoner, plukket ut fem prosjekter for å hjelpe sårbare grupper, ifølge Justisdepartementet.

– Norge alene bidrar i 2019–2024 med 330 millioner kroner gjennom EØS-midlene til mottak og asylbehandling i Hellas. Dette vil føre til mottaksplasser for 1000 enslige mindreårige og andre sårbare migranter i Hellas, skriver Barstad til NRK.

FN er urolig for hva som kan skje med Moria-barna

FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, berømmer Norge for humanitær hjelp som kommer inn på konto. Han mener den «veldig store og viktige pengestøtten ikke må undervurderes».

Denne uka lovte Norge 1,75 milliarder kroner til det humanitære arbeidet i Syria og nabolandene.

Grandi trekker også fram at Norge deltar i et felles løft ved å ta imot 3.000 kvoteflyktninger i året, men han skulle gjerne sett at ingen land sitter på gjerdet og venter.

FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi, er utålmodig og advarer mot konsekvensene.

– Jeg vet det er komplisert, men denne oppfordringen går ikke bare til Norge, men hele Europa: skynd dere fordi forholdene er veldig dårlige. Min frykt er at barna utsettes for fare.

– Vi risikerer at de blir utnyttet. Vi vil ikke at barn i Europa skal bli bytte for folk med onde hensikter bare fordi vi har forsømt dem, sier Grandi.