Regjeringspartiene enige om Moria-løsning

Regjeringspartiene Høyre, KrF og Venstre er enige om en løsning for Moria-barna som forutsetter at åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak. – Veldig stusslig, kommenterer SV.

Portrettbilde av Monica Mæland i gangene på sametinget

BEKREFTER: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sier til NTB at regjeringspartiene er enige om en løsning i Moria-saken.

Foto: Nils John Porsanger / Nils John Porsanger

– Regjeringen har hele tiden ønsket en bred europeisk løsning, og nå slår vi fast hva vi mener med det. Forutsatt at minst åtte–ti andre land i Europa realiserer sine uttak, så vil regjeringen bidra og hente sårbare barn og familier med stor sannsynlighet for opphold fra leirene i Hellas, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Når Mæland sier realiserer sine uttak, betyr det at forslaget fortusetter at andre land faktisk henter først.

Den siste informasjonen justisdepartementet har fra Europakommisjonen, er at ti land har sagt seg villige til å delta i initiativet. Per nå har Luxemburg (12 asylsøkere) og Tyskland (47 asylsøkere) gjennomført relokalisering fra Hellas, opplyser departementet til NRK.

Vil ikke forplikte seg alene

Monica Mæland mener det er avgjørende at det blir en felles løsning.

– Norge påtok seg i 2015 å relokalisere 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Dette var en del av en større europeisk relokalisering, sier Mæland.

– I ettertid viste det seg at det nesten bare var Norge som levde opp til sine løfter. Derfor er det avgjørende at andre europeiske land faktisk bidrar til å relokalisere sammen med oss, understreker hun.

Departementet opplyser til NRK at det bare var to EU-land (Irland og Malta) som relokaliserte like mange asylsøkere som de var forpliktet til. Norge, Sveits og Liechtenstein deltok frivillig.

Uvisst antall

Regjeringen sier ikke noe om antallet.

– Vi må forståelig nok komme tilbake til tidspunkt og antall barn, men i tråd med Granavolden-plattformen så vil vi gjøre dette innenfor rammen for antallet kvoteflyktninger, legger hun til.

I går sa KrFs parlamentarisk leder Hans Fredrik Grøvan at KrF og Venstre jobbet med et løst forslag i Stortinget.

NRK fikk opplyst tirsdag formiddag at dette likevel ikke kom til å skje.

SV: Veldig stusslig

Karin Andersen (Sv)

SKUFFET: Karin Andersen er ikke imponert over regjeringens løsning.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Det er SV som har fremmet forslaget om å hente 1.500 enslige mindreårige og andre sårbare asylsøkere fra den overfylte Moria-leiren og andre flyktningleirer i Hellas. Partiet ønsket at 500 av dem skal hentes ut så raskt som mulig.

SVs Karin Andersen sier hun er skuffet over regjeringens løsning.

– Det de er enige om er at de kanskje skal gjøre noe, men de overlater til andre land å bestemme om vi skal bidra i denne dugnaden eller ikke, sier hun til NRK.

– Regjeringen sier heller ingenting om hvor mange vi skal hente. Jeg er ikke veldig imponert over denne løsningen. Jeg synes det er veldig stusslig.

Dersom kun sju europeiske land henter enslige, mindreårige fra Moria-leiren, betyr dette forslaget at Norge ikke henter noen, poengterer Andersen.

På den andre politiske siden får regjeringen også kritikk. Frp hadde håpet at Høyre ville si nei til en egen ordning for Moria-barna.

– Dette er veldig skuffende av Høyre, som har stått for et fornuftig og ansvarlig standpunkt i denne saken. De har nå tenkt å ta hjelpen fra noen som virkelig trenger det, og gi det til asylsøkere med tvilsomt beskyttelsesbehov, sier innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim i Frp.

Han mener det vil føre til at flere lokkes ut på en farlig reise. Og at flere ender opp i slike leire.

– Skal vi ikke Norge gjøre noe med barna i Moria-leiren?

– Vi gjør allerede mye i dag. Norge bidrar med ressurser, saksbehandlingskapasitet og utstyr. Det mener jeg vi skal fortsette med. Men det viktigste er å hindre at folk legger ut på denne farlige reisen, og at folk ender opp i disse grusomme leirene, sier Helgheim.

Han mener pengene blir brukt feil, og kaller løsningen umoralsk.

– For samme kostnad som vi bruker på 35 enslige, mindreårige asylsøkere i Norge, kunne vi ha hjulpet 8300 krigsflyktninger i nærområdene, hevder Helgheim overfor NRK.

Viktig seier, mener KrF og Venstre

Saken om Norge skal hente barn og familier fra de overfylte leirene i Hellas, har skapt splittelse internt i regjeringen. KrF og Venstre har kjempet for at Norge skal hente asylsøkere, mens Høyre har sagt nei.

Nå er det tre partiene altså enige om en løsning, før Stortinget skal behandle forslag om saken denne uken.

– KrF har fått gjennomslag for en løsning i Moria-saken i regjering. Regjeringen forplikter seg nå til å delta i en felleseuropeisk løsning som også innebærer at Norge vil hente barn og familier til Norge, sier Ropstad til NTB.

– Dette er et viktig seier for KrF i regjering, mener han.

Venstres parlamentariske leder Terje Breivik sier det er svært gledelig at regjeringen vil hente sårbare barn og familier fra Hellas.

– Dette har Venstre jobbet for i lang tid, på Stortinget og i regjering. Vi er glade for at en løsning har kommet på plass for mennesker i en uholdbar situasjon, sier Breivik.

– Den humanitære situasjonen for flyktningene er svært kritisk. Norge tar imot et stort antall kvoteflyktninger, sett i forhold til vårt folketall. Det er viktig, men vi har både ressurser og mottakskapasitet til å gjøre mer for folk i ytterste nød. Selv om det er rekordmange folk på flukt i verden, er ankomsttallene til Norge historisk lave. Det betyr at vi har muligheten til å hjelpe flere, sier Breivik.

Redd Barna: – Ikke tid til å vente

Redd Barna sier det haster for barna i Moria.

– Det er positivt at regjeringen nå tar et steg videre. Men 14 europeiske land har allerede forpliktet seg, og vi har ikke tid til å vente på at de realiserer sine uttak. Det haster for barna, og dette må skje nå. Situasjonen i Moria og de andre leirene på de greske øyene er alvorlig. Barns grunnleggende rettighet til å være trygge, lære og få nødvendig helsehjelp krenkes daglig, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.

Hun sier de forventer at Norge relokaliserer et større antall barnefamilier og enslige mindreårige.

– Dette kommer sent, men godt, sier politisk rådgiver Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty International til NTB.

Hun sier greske myndigheter har bedt Norge om å ta imot 150 av de sårbare barna.

– Det burde være et minstetall for hvor mange Norge tar imot. Amnesty oppfordrer regjeringen til så raskt som mulig å starte arbeidet med å evakuere barna og de sårbare og dermed bli med i denne europeiske dugnaden, sier Ekeløve-Slydal.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger