Syria-flyktninger utsettes for seksuelle overgrep

– Den kaotiske situasjonen, kombinert med mangelen på ressurser gjør flyktningene utsatt for utnyttelse og trakassering, inkludert seksuell vold, sier konstituert generalsekretær Toril Brekke i Flyktninghjelpen.

Fredag er det to år siden den brutale borgerkrigen i Syria startet. 1,1 millioner syrere er drevet på flukt til nabolandene og minst 3 millioner er flyktninger i sitt eget land.

«Forsvinner lett i mengden»

Flyktningleirer og de humanitære hjelpeorganisasjonenes kapasitet er sprengt eller får ikke tilgang til de som trenger hjelpen mest.

I en ny rapport skriver Flyktninghjelpen at det er økende bevis for at syriske kvinner på flukt misbrukes og trakasseres av jordeiere, butikkeiere og andre de møter på sin vei:

– Daglig ankomst av tusenvis av nye ansikter i allerede overfylte flyktningleire gjør at personer lett forsvinner i mengden. Dette i tillegg til manglende hjelp, mat, ly og andre elementære behov gjør flyktningene desperate og sårbare for trakassering, utnyttelse, vold og seksuell vold, heter det i rapporten.

• Les: 80.000 mennesker og ikke noe politi
• Les: Søker dekning i gamle graver

– Små barn lemlestes av bomber

Leger uten grenser er også vitner til det syriske folkets tragedier.

– Det første som møter deg i Syria er drønnet av bomber og artillerier. Så ser du store områder av skog som er brent ned på grunn av bombenedslagene, sier Sebastian Stein til NRK.

Han har nettopp vendt tilbake til Norge etter å ha vært feltarbeider for Leger uten grenser i Syria. Stein forteller om traumatiserte sivile som har slått opp telt i grenseområdene i håp om en viss beskyttelse, eller som forsøker å overleve i bygningene som så langt ikke er utslettet av bombene.

• Les også: Desperate forhold for syriske flyktninger

– De mangler mat, hygieneartikler, varmeovner. De har heller ikke de nødvendige artiklene som skal til for å ha et noenlunde verdig liv, og de lever i en kontinuerlig redsel for å dø.

Han sier krigen har utviklet seg til å bli en krig der skoler og sykehus er legitime mål.

– Jeg har selv sett skoler bli bombet, små barn som kommer lemlestet til sykehusene. Det forteller noe om hvilke bestialske gjerninger som blir begått.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dør av «ufarlige» sykdommer

De humanitære organisasjonene kjenner også på frustrasjonen over at mennesker dør fordi organisasjonene ikke slipper inn i områdene og til menneskene som trenger deres hjelp mest .

– Når vi tar oss inn i Syria, så foregår det i skjul. Vi lister oss gjennom skogen og over piggtrådgjerdet for å komme oss inn i landet, forteller Stein.

Verken landets myndigheter eller FN legger til rette for at de frivillige og nødvendige hjelpearbeiderne skal kunne komme frem til de trengende.

– Helsesituasjonen begynner å bli så alvorlig at de sivile kan dø av ting som er helt unødvendig å dø av i vår verden, sier han.

Vanlige helsetjenester må nedprioriteres.

– Vi ser at livsstilssykdommer, hjertekarsykdommer og så videre nå begynner å bli dødelige fordi de ikke er blitt behandlet på lang tid, forteller Stein.

– FN er handlingslammet

Masseflukten har sprengt kapasiteten i nabolandene Jordan, Irak og Libanon.

De tusenvis av nye flyktningene som strømmer inn over grensene tærer også på gjestfriheten og de knappe ressursene til vertslandene, ifølge Flyktninghjelpen. Prisene på mat, boliger, tjenester og andre elementære varer har skutt i været.

Spenningen og forakten for flyktningene blir heller ikke mindre av at innbyggerne i vertslandene mister arbeid til desperate syrere som er villige til å arbeide for en slikk og ingenting.

Ifølge Leger uten grenser har FN mislyktes i å hjelpe nabolandene med å håndtere flyktningmassene.

– FN og det humanitære handlingsapparatet er totalt handlingslammet. Vi har ikke adgang der vi trenger det, og hjelpen blir feilaktig delt ut.

• Les: USA og Russland diskuterte Syria

– FN har ikke tatt sitt ansvar på alvor. De sender hjelpen gjennom det sittende regimet, noe som betyr at det finnes mange mennesker i områder kontrollert av opprørersstyrker, som ikke får noen hjelp.

Stein ber norske politikere ikke bare å presse på systemet, men også finne alternative løsninger:

– Vi kan ikke tillate oss å lene oss tilbake og snakke storpolitikk, men vi må hjelpe disse menneskene. Mennesker dør, og det må vi ta ansvar for, sier han.