Finland søker om medlemskap i Nato: – Vil øke vår felles sikkerhet

Saken oppdateres.

Finland har bevisst holdt seg utenfor militære allianser for å ikke irritere naboen i øst. I dag snur det.

– Det er en historisk dag. En ny æra åpner seg, sier Finlands president Sauli Niinistö.

Over 90 journalister fra flere land var til stede da den historiske beslutningen ble lagt frem.

– Beslutningen vår er historisk. Det viktigste er sikkerheten til Finland og våre innbyggere. Beslutningen styrker også sikkerheten og samarbeidet mellom de nordiske landene, sier statsminister Sanna Marin.

Viktig å stå sammen

Den finske nasjonalforsamlingen – Riksdagen – skal si sin mening mandag, før en søknad om medlemskap kan sendes til Nato. Det ventes at denne sendes innen kort tid.

– Jeg vil takke for støtten vi har fått hittil. Jeg stoler på at parlamentet vil godta beslutningen med besluttsomhet og ansvar, sier Marin.

• Les også: Finland i rekordfart mot Nato-medlemskap

Søknaden er allerede så godt som innvilget.

– På dette vendepunktet for vår sikkerhet er det er viktigere enn noen gang at Europa og Nord-Amerika fortsetter å stå sammen, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Samtidig som Finland fatter sin offisielle beslutning i Helsinki, holdes Natos uformelle utenriksministermøte i Berlin. Stoltenberg deltar digitalt på grunn av covid-19.

– Hvis de velger å søke, er dette et historisk øyeblikk. Deres medlemskap i Nato vil øke vår felles sikkerhet, vise at Natos dør er åpen, og at aggresjon ikke lønner seg, sier Stoltenberg.

– Et vendepunkt

Til stede på Nato-møtet er også Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

– Jeg har sett fram til at Finlands ønske om Nato-medlemskap blir offentlig. Vi har hele tiden vært tydelige på at et finsk medlemskap i Nato vil være positivt for Finland, for Norden og for Nato, sier Huitfeldt til NTB.

Hun sier at søknaden er et vendepunkt i nordisk sikkerhetspolitikk, og at Finland har Norges fulle støtte.

– Fra norsk side vil vi hurtig gjennomføre nødvendige prosedyrer. Vi vil også legge til rette for en hurtig godkjenning i Stortinget. Vi har nå et historisk samhold i Nato. Med et finsk medlemskap vil vi styrke den nordiske stemmen i alliansen, sier Huitfeldt.

– Stor oppslutning

Huitfeldt sier at hun opplever at det er stor oppslutning rundt medlemskapet. Men Tyrkia har vist motvilje. Fredag sa president Recep Tayyip Erdogan at landet ikke ser positivt på at Finland og Sverige trolig skal bli med i Nato.

• Les også: Dette har gjort Nato-innspurten dramatisk

Dagen etter sa en talsperson for presidenten at de ikke vil stenge døren for dem, men at de vil sørge for at alle medlemslandenes sikkerhetsbekymringer blir ivaretatt.

– Jeg er sikker på at vi finner felles løsninger som er tilfredsstillende for alle, har Huitfeldt sagt.

Også på pressekonferansen i dag var dette et tema. En journalist spurte president Sauli Niinistö om de er bekymret for Tyrkias signaler. Presidenten uttrykket at Tyrkias holdning var «forvirrende».

– Jeg tror at det vi nå trenger, er et veldig tydelig svar. Jeg er klar for å ha nye samtaler med president Erdogan om problemene han har løftet, sier Niinistö.

Like etter Finlands regjering offentliggjorde at de vil søke om medlemskap, holdt den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavusoglu en pressekonferanse i forbindelse med møtet i Berlin.

Her skal han ha sagt at Tyrkia ser på Sverige som et større problem når det gjelder Nato-medlemskap enn Finland.

– Den finske utenriksministeren er veldig respektfull overfor vår posisjon, men vi ser ikke det samme fra svensk side, sier utenriksminister Mevlüt Çavusoglu ifølge den tyrkiske TV-kanalen TRT.

Det er ventet at Socialdemokraterna senere i dag vil ta stilling til om Sverige skal søke om å få bli med i Nato eller ikke. Regjeringspartiet nærmer seg en beslutning. Ifølge svenske Aftonbladet blir den kunngjort klokken 18.

Forberedt på russisk reaksjon

Et finsk medlemskap vil gjøre Natos grense mot Russland 1340 kilometer lengre. På spørsmål om hvordan Nato-medlemskap vil påvirke Finlands forhold til naboen i øst, sier presidenten:

– Vi må ha i tankene at et medlemskap i Nato ikke endrer landegrenser. Vi vil fortsatt ha felles landegrenser, både på land og til sjøs.

Både presidenten og statsministeren er tydelig på at de er forberedt på at Russland vil kunne reagere på et medlemskap i Nato. President Niinistö sier derimot at Vladimir Putin forholdt seg rolig til kunngjøringen under en samtale lørdag. Finske myndigheter venter ikke at Russland reagerer militært.

– Vi håper ikke noe skjer, men vi er forberedt og har forberedt oss hele våren. Når vi ser på Russland i dag, ser vi et veldig annet land enn vi så for noen få måneder siden. Vi kan ikke lenger stole på en fredelig fremtid ved siden av Russland alene, sier statsminister Sanna Marin.

– Det er derfor vi vil inn i Nato, fortsetter hun.

Marin sier at svensk og finsk medlemskap vil styrke sikkerheten i Norden.

– Det at begge landene blir med i Nato, påvirker sikkerheten i hele regionen. Det er viktig at vi går i samme retning, i samme tempo. Jeg tror det vil styrke hele Norden, sier Marin.

Stoltenberg: – Ukraina kan vinne krigen

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg er tydelig på at Nato står sterkt til tross for Russlands aggresjon i Ukraina.

– President Putin vil se Ukraina slått, Nato nede, Nord-Amerika og Europa splittet. Men Ukraina står, Nato er sterkere enn noen gang, Europa og Nord-Amerika er sterkt forent.

Stoltenberg sier i dag at han tror at Ukraina kan vinne krigen.

– Russlands krig mot Ukraina går ikke som Moskva planla. De klarte ikke ta Kyiv, de trekker seg tilbake fra Kharkiv, og de store angrepene mot Donbas har stoppet opp. Russland oppnår ikke sine strategiske mål, sier Nato-sjefen.