Restekylling som slummens delikatesse

Happyland i Manila på Filippinene er alt annet enn navnet tilsier. Havneområdet er en del av bydelen Tondo, der rundt 600,000 mennesker bor i slum. Sølete, svarte gater er deres alléer. Hauger av illeluktende søppel er deres skog.

Gjenvinning

Hver morgen leter Nunoy (29) gjennom ferskt avfall fra ulike gatekjøkken-kjeder som er dumpet utenfor skuret han bor i.

– Det finnes ingen andre jobber her enn gjenvinning av avfall, sier Nunoy til NRK.

Han graver dypt i søppelposene og legger til side gafler, skjeer og kniver av plast, som skal selges til gjenvinning. Ødelagte pappbeger og skitne servietter kastes.

Som de fleste andre i Happyland livnærer han seg av å kildesortere søppel. Det er her avfallet fra storbyen havner.

Det han er mest interessert i å finne, er rester av kylling, også kalt «pagpag».

– De fleste som bor her i slummen lever på å spise rester. Bortsett fra dem som har råd til skikkelig mat. De er heldige, sier Nunoy.

Rotter

Nunoy legger matrestene han finner i brukte pappbeger fra gatekjøkkenkjedene.

Få meter unna ser vi to rotter som også leter etter føde.

– Vi har ikke noe annet valg enn å spise «pagpag». Livet er ekstremt hardt, sier Nunoy.

Han er født i Happyland. Livet her går ofte i arv.

Voksne og barn sleper på sekker de fyller med søppel. Sekkene veies og en liten slump med penger skifter hender.

Etiketter fjernes før plastflasker legges i store sekker. Tomme plastposer legges i en haug. Tomme blikkbokser i en annen.

Nunoy selger hver bærepose med kyllingrester for tre kroner. For to eller tre poser har han nok til middagsrisen.

– Ingen syke

For å være sikre på at restematen ikke skal gjøre dem dårlige vasker de helst kjøttet tre ganger.

– Heldigvis har ingen blitt syke av å spise resirkulert mat, fordi de vasker og koker den, sier Nunoy.

Kunden Rosa Tabulao har åtte munner og metter. Hun serverer helst «pagpag».

– Det er enkel mat å lage, fordi restematen er tilsatt smak allerede fra gatekjøkkenet. Jeg foretrekker «pagpag» fordi maten fra markedet er dyr og er smakløs. Dessuten er dette mye billigere, sier Rosa til NRK.

Måltidet tilberedes ute på den lille gaten, og naboene stiller seg i kø rundt kokken.

– De liker matlagingen min og vil gjerne ha noe av den, sier Rosa.

Et helt samfunn nyter godt av mat andre var ferdige med, og barna klager ikke. Datteren mener det er slummens delikatesse.

– Dette er nydelig, godt krydret. Det har mye smak og er mye bedre enn det vi ville ha fått på et gatekjøkken, sier Jenny (12).