I 2023 beordret barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) en gransking av norsk adopsjonshistorie.
Hun ville vite om norske myndigheter har hatt god nok kontroll med utenlandsadopsjoner, og om det har vært uetisk eller ulovlig praksis i norske adopsjonssaker.
Granskingen kom etter en rekke avsløringer i media, blant annet i VG og NRK.
Får kritikk
Utvalget har nå gransket adopsjoner fra Colombia og Ecuador.
Onsdag ble rapporten for disse landene lagt frem.
Der får både norske myndigheter og foreningen Adopsjonsforum kritikk.
Dette er funnene om Colombia:
- Det har vært risiko for at mødre har blitt presset til å gi sine barn opp for adopsjon.
- Utvalget mener betaling for adopsjon gjennom store donasjoner til private barnehjem har vært problematisk.
- Adopsjonsforum kritiseres for mangelfull informasjon til norske myndigheter om slike økonomiske forhold.
- Norske myndigheter kritiseres for at det ikke undersøkte dette grundigere da de fikk vite om det.
– Dette skulle aldri har skjedd
Daglig leder i Adopsjonsforum, Sidsel Aas, sier til NRK at hun er enig i kritikken mot foreningen.
– Det var absolutt kritikkverdig at det ikke ble informert godt nok om forskuddsbetaling til barnehjem.
Hun understreker at de tar funnene på største alvor.
– Vi beklager på det dypeste ovenfor de involverte når det gjelder den uretten som er begått. Det er ikke noe annet å si om det enn at dette skulle aldri ha skjedd.
Hun sier foreningen har gjort all dokumentasjon tilgjengelig for granskningsutvalget.
– Det er viktig for oss å være åpne og få frem det som har skjedd.
Sidsel Elie Aas, daglig leder i foreningen Adopsjonsforum.
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRKSidsel Elie Aas, daglig leder i foreningen Adopsjonsforum.
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRKBernt sier de ikke kan si noe sikkert om feil og ulovligheter i enkeltadopsjoner fra de private institusjonene, eller hvor stor risiko det har vært for feil i ulike perioder.
Utvalgets leder understreket på pressekonferansen at hun mener det ikke er grunn til å stanse adopsjoner fra Colombia i dag.
– Det var veldig viktig for oss og familiene som er i en adopsjonsprosess å høre dette, sier Aas.
Utvalgsleder Camilla Bernt under fremleggelsen av delrapporten.
Foto: Terje Pedersen / NTB– Kidnapping
Om Ecuador sier Bernt til NRK:
– Vi kan vi konstatere at hvert fall én adopsjon var et resultat av kidnapping.
Denne adopsjonen har tidligere vært omtalt av VG.
Dette er blant funnene om Ecuador:
• Det er en risiko for at det kan foreligge feil i adopsjoner til Norge gjennom barnehjemmet Amparo y Hogar på 1980-tallet.
• Da en lokal kontaktperson ble arrestert, burde norske myndigheter gjort mer for å få klarhet i om det hadde skjedd noe straffbart i totalt 13 adopsjoner til Norge.
– Ikke trygt og sikkert nok
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) sier til NRK at funnene viser at det var riktig å sette ned et eksternt granskingsutvalg.
– Det var en svært viktig og grundig rapport med alvorlige opplysninger om hvordan norske myndigheter har håndtert saker, som viser at det ikke har vært trygt og sikkert nok.
Hun understreker at regjeringen ønsker å få opp i lyset hvordan adopsjoner ha skjedd for å lære av det.
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mottar delrapporten fra utvalgsleder Camila Bernt.
Foto: Terje Pedersen / NTBDen fullstendige granskingsrapporten skal være klar i desember.
Stjålet fra fødestuen
I fjor avslørte NRK at to barn ble stjålet fra fødestuen i Colombia og adoptert til Norge.
Colombianske Luz Marina Palomino Montaño fikk beskjed om at hennes datter var dødfødt. I virkeligheten levde hun videre i Norge.
– Jeg unner ikke min verste fiende dette, sa hun til NRK.
Granskingsutvalget tok opp problemstillingen da de besøkte Colombia høsten 2024.
– Lokale adopsjonsmyndigheter mente at de hverken kunne bekrefte eller utelukke dette i adopsjoner som har skjedd for lenge siden. De hevdet også at i noen tilfeller kan mødrene ha behov for å fortelle en annen historie senere, sier Bernt til NRK.
– Hvordan vurderer dere dette svaret?
– Vi konstaterer at det finnes mange slike historier om adopsjoner fra Colombia til ulike land. Vi legger derfor til grunn at denne typen ulovligheter kan ha skjedd.
Hun legger til:
– Siden vi ikke etterforsker enkeltsaker eller kan undersøke arkiver i Colombia, så kan vi ikke slå fast i hvilken utstrekning dette har skjedd i forbindelse med adopsjoner til Norge.
Colombia har vært et av de mest populære landene å adoptere fra. Over 4000 barn er adoptert til Norge derfra.
Tre foreninger
Bufdir anbefalte i fjor midlertidig stans av alle adopsjoner fra utlandet, frem til granskingsutvalgets fullstendige rapport er klar. De begrunnet dette med høy risiko for ulovlige adopsjoner.
Anbefalingen ble avvist av statsråd Toppe. Hun ville heller styrke kontrollen mens adopsjoner fra utlandet ble gransket.
I Norge er det tre foreninger som formidler adopsjon fra utlandet: Verdens barn, InorAdopt og Adopsjonsforum.
Foreningene har hatt tillatelse fra norske myndigheter til å formidle adopsjon. De siste årene har foreningene mistet nesten alle sine tillatelser.
Adopsjonsforums tillatelse til å adoptere fra Colombia ble imidlertid fornyet i fjor.
I september varslet adoptivsøkere et mulig massesøksmål mot staten som et resultat av at det har blitt langt vanskeligere å adoptere.