Reforminstitutet har tatt utgangspunkt i FNs levekårsindeks og undersøkt hvordan det står til innenfor 18 ulike områder i svenske kommuner. Tilstanden innen skolesektoren, helsevesenet, sysselsettingen og folks privatøkonomi er blant det som er kartlagt.
– Midt i Sverige fins det regioner der arbeidsledigheten, avhengigheten av sosialhjelp og folks betalingsproblemer er i ferd med å nærme seg greske eller spanske nivåer, konstaterer tankesmias leder, professor Stefan Fölster i et innlegg i Dagens Nyheter.
Reforminstitutets konklusjon er at problemene gjennomgående er størst der det bor få personer med utenlandsk bakgrunn.
Stefan Fölster
Foto: Institutionen för Industriell ekonomi och organisationBlant de fem kommunene som kommer aller dårligst ut på oversikten, har fire eksepsjonelt få innvandrere, konstaterer Fölster.
De 20 verste kommunene i indeksen, har færre utenlandske innvandrere enn gjennomsnittet i Sverige.
– Innvandringsdebatten bør påvirkes
De 20 kommunene som kommer best ut, har alle flere innvandrere enn gjennomsnittet. Dette tar ikke innvandringsdebatten i Sverige inn over seg, mener Fölster.
– Det er urimelig å tillate en pseudodebatt om problemene med innvandring, når den dekker over at Sverige har store og voksende sosiale problemer i innvandringsfattige kommuner. Dette må flere tørre å snakke om, mener han.
– Paradoksalt nok kan den beste politikken for å gi disse innvandrerfattige problemkommunene et løft, også vise seg å være den beste integrasjonspolitikken for innvandrertette kommuner, mener Fölster.