Dette mener EU-topp at EU kan unngå på nytt

Flere EU-land vil at unionen skal ha strengere kontroll over den økonomiske politikken blant landene, som følge av eurokrisen. Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har tatt til orde for en ny EU-traktat.

Men presidenten i Det europeiske råd, Herman von Rompuy, mener det går an å få på plass nye og strengere regler om den økonomiske politikken i eurosonen uten å måtte lage en ny traktat, skriver EU Observer.

Presidenten kom med beskjeden i en to sider lang rapport til medlemslandenes regjeringer tirsdag.

Dermed kan EU unngå en langvarig og politisk usikker prosess. Noen vil også si at EU gjør seg selv mindre demokratisk, da det ikke blir behov for folkeavstemninger og ratifisering fra landenes nasjonalforsamlinger for å få gjennom endringene.

• Alt om gjeldskrisen i Eurosonen

Endrer vedlegg til traktaten

Hvis Lisboa-traktaten skal endres, kreves det normalt at nasjonale regjeringer og Europaparlamentet tas med på råd.

Men presidenten i Det europeiske råd mener altså at det ikke er nødvendig å endre på hele traktaten, eller å lage en helt ny traktat, for å få på plass endringene noen EU-ledere ivrer for.

Saken fortsetter under bildet

Alt som skal til, er en endring av en protokoll tilhørende Lisboa-traktaten, som danner grunnlaget for hvordan EU styres.

Forklaringen er som følger: I utgangspunktet er det artikkel 126 i Lisboa-traktaten som omhandler budsjettunderskudd i eurosonen. Men bestemmelsen er utdypet i en protokoll som er et vedlegg til artikkelen. Artikkel 126 gir også EUs statsledere mulighet til å endre den vedlagte protokollen uten å måtte gå gjennom prosedyrene som normalt må gjennomgås ved en traktatendring.

Saken fortsetter under bildet

EU-lederne må si ja

Det eneste som må til for at endringene skal gå igjennom, er at statslederne i EUs medlemsland enstemmig må støtte en omskriving av protokollen.

Hvis statslederne sier ja, kan endringene bli banket igjennom nesten med en gang. Etter det gjenstår bare rent formelle konsultasjoner med Den europeiske sentralbanken (ECB) og Europaparlamentet.

Enkelte land, som Irland, ønsker trolig å avholde folkeavstemninger om all ny maktoverføring til EU.

I 2007 sa irene nei til Lisboa-traktaten da folket gikk til stemmeurnene. Men landet ble tvunget til å avholde en ny folkeavstemning året etter, og da sa folket ja. Traktaten ble ferdig ratifisert i november 2011.

Den irske regjeringen er overbevist om at en ny folkeavstemning vil gi et nytt irsk nei i det nåværende politisk-økonomiske klimaet. Irland har i praksis overgitt suvereniteten over den økonomiske politikken i landet til EU og IMF.

Cameron truer med veto

Om Van Rompuys plan vil være nok til å unngå en ny folkeavstemning i Irland er et åpent spørsmål, som avhenger av hvor omfattende forslagene om maktoverføring blir.

Britenes statsminister David Cameron har varslet at han legger ned veto mot enhver ny avtale hvis Storbritannia ikke får forsikringer om at finansnæringen i London ikke rammes.

Dette er foreløpig kjent om forslagene om mer økonomisk kontroll i EU:

• EU-kommisjonen får myndighet til å innføre sparetiltak direkte på land som har fått økonomiske redningspakker.
• Land som har ignorert felles regler om gjeld og underskudd kan suspenderes fra stemmegivningen i Det europeiske råd.
• Medlemsland vil innføre «gyldne regler» for balanserte budsjetter i den nasjonale lovgivningen.
• Eurosonens redningsfond vil kunne låne fra Den europeiske sentralbanken.
• Pensjonssystemer og andre sosiale beskyttelsesnett vil på sikt bli gjort mer like på tvers av medlemslandene (harmonisert).