NRK Meny
Normal

Dette mener EU-topp at EU kan unngå på nytt

Irene ga EU hodebry da de sa nei til unionens reformtraktat i 2008. Når det igjen er aktuelt med en ny traktat for å løse eurokrisen, kan EU droppe å høre folkets røst.

Tilhengere av et irsk nei til Lisboa-traktaten feirer i Dublin 13. juni 2008

IRENE SA NEI: Irene ga EU-toppene og landets regjering noe å tenke på da de sa nei til EUs reformtraktat i juni 2008. Nei-folket feiret vilt i Dublin.

Foto: PAUL MCERLANE / AFP

Flere EU-land vil at unionen skal ha strengere kontroll over den økonomiske politikken blant landene, som følge av eurokrisen. Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel har tatt til orde for en ny EU-traktat.

Herman Van Rompuy

KAN UNNGÅ FOLKETS RØST: Presidenten i Det europeiske råd, Herman von Rompuy, mener det går an å få på plass nye regler uten å måtte lage en ny traktat

Foto: GEORGES GOBET / Afp

Men presidenten i Det europeiske råd, Herman von Rompuy, mener det går an å få på plass nye og strengere regler om den økonomiske politikken i eurosonen uten å måtte lage en ny traktat, skriver EU Observer.

Presidenten kom med beskjeden i en to sider lang rapport til medlemslandenes regjeringer tirsdag.

Dermed kan EU unngå en langvarig og politisk usikker prosess. Noen vil også si at EU gjør seg selv mindre demokratisk, da det ikke blir behov for folkeavstemninger og ratifisering fra landenes nasjonalforsamlinger for å få gjennom endringene.

Endrer vedlegg til traktaten

Hvis Lisboa-traktaten skal endres, kreves det normalt at nasjonale regjeringer og Europaparlamentet tas med på råd.

Men presidenten i Det europeiske råd mener altså at det ikke er nødvendig å endre på hele traktaten, eller å lage en helt ny traktat, for å få på plass endringene noen EU-ledere ivrer for.

Saken fortsetter under bildet

Nicolas Sarkozy og Angela Merkel

VIL HA ENDRINGER: Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Tysklands forbundskansler Angela Merkel vil ha en ny EU-traktat, som gir unionen lov til å gripe inn i økonomien til landene i eurosonen.

Foto: Remy de la Mauvinere / Ap

Alt som skal til, er en endring av en protokoll tilhørende Lisboa-traktaten, som danner grunnlaget for hvordan EU styres.

Forklaringen er som følger: I utgangspunktet er det artikkel 126 i Lisboa-traktaten som omhandler budsjettunderskudd i eurosonen. Men bestemmelsen er utdypet i en protokoll som er et vedlegg til artikkelen. Artikkel 126 gir også EUs statsledere mulighet til å endre den vedlagte protokollen uten å måtte gå gjennom prosedyrene som normalt må gjennomgås ved en traktatendring.

Saken fortsetter under bildet

Arbeidere demonstrerer mot regjeringens sparetiltak i Aten

VIL UNNGÅ NYE KRISER: Det har vært mye sosial uro og kaos i Hellas etter at krisen i landet var et faktum. Mange EU-ledere vil ha nye regler som kan hindre at land i eurosonen havner i samme situasjon som Hellas og andre land med store underskudd.

Foto: Petros Giannakouris / Ap

EU-lederne må si ja

Valgplakater for et irsk nei til Lisboa-traktaten i Dublin 28. september 2009

MÅTTE GI SEG: I september 2009 var EUs reformtraktat omarbeidet til Lisboa-traktaten, og valgplakatene var nok en gang oppe i Dublin. Denne gang sa irene ja.

Foto: PETER MUHLY / AFP

Det eneste som må til for at endringene skal gå igjennom, er at statslederne i EUs medlemsland enstemmig må støtte en omskriving av protokollen.

Hvis statslederne sier ja, kan endringene bli banket igjennom nesten med en gang. Etter det gjenstår bare rent formelle konsultasjoner med Den europeiske sentralbanken (ECB) og Europaparlamentet.

Enkelte land, som Irland, ønsker trolig å avholde folkeavstemninger om all ny maktoverføring til EU.

I 2007 sa irene nei til Lisboa-traktaten da folket gikk til stemmeurnene. Men landet ble tvunget til å avholde en ny folkeavstemning året etter, og da sa folket ja. Traktaten ble ferdig ratifisert i november 2011.

Den irske regjeringen er overbevist om at en ny folkeavstemning vil gi et nytt irsk nei i det nåværende politisk-økonomiske klimaet. Irland har i praksis overgitt suvereniteten over den økonomiske politikken i landet til EU og IMF.

Cameron truer med veto

Storbritannias statsminister David Cameron

VIL HA FORSIKRINGER: Britenes statsminister David Cameron har varslet at han legger ned veto mot enhver ny avtale hvis Storbritannia ikke får forsikringer om at finansnæringen i London ikke rammes.

Foto: TOBY MELVILLE / Reuters

Om Van Rompuys plan vil være nok til å unngå en ny folkeavstemning i Irland er et åpent spørsmål, som avhenger av hvor omfattende forslagene om maktoverføring blir.

Britenes statsminister David Cameron har varslet at han legger ned veto mot enhver ny avtale hvis Storbritannia ikke får forsikringer om at finansnæringen i London ikke rammes.

Dette er foreløpig kjent om forslagene om mer økonomisk kontroll i EU:

  • EU-kommisjonen får myndighet til å innføre sparetiltak direkte på land som har fått økonomiske redningspakker.
  • Land som har ignorert felles regler om gjeld og underskudd kan suspenderes fra stemmegivningen i Det europeiske råd.
  • Medlemsland vil innføre «gyldne regler» for balanserte budsjetter i den nasjonale lovgivningen.
  • Eurosonens redningsfond vil kunne låne fra Den europeiske sentralbanken.
  • Pensjonssystemer og andre sosiale beskyttelsesnett vil på sikt bli gjort mer like på tvers av medlemslandene (harmonisert).
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt