Sarkozy og Merkel vil ha ny EU-traktet før mars

Den tyske forbundskansleren og den franske presidenten møttes i Paris for å få på plass de siste detaljene før fredagens toppmøte, som kan avgjøre euroens og Europas skjebne.

De sa at de vil ha en ny EU-traktat for å sikre strengere kontroll over den økonomiske politikken i eurosonen.

Så langt er det ikke klart hva de vil at den nye traktatens skal inneholde, men Merkel sa mandag at hun vil at EU-domstolen skal ha en rolle i å godkjenne de enkelte landenes budsjetter.

Detaljene vil de presentere i et brev til EU-president Herman Van Rompuy foran toppmøtet i Brussel torsdag og fredag.

Merkel og Sarkozy foretrekker en traktat der alle Unionens 27 medlemsland er med, men sier at de også er rede til å støtte en ny traktat med kun eurolandene eller «de landene som ønsker å bli med».

Frankrike og Tyskland tar også til orde for månedlige eurosonetoppmøter så lenge krisen varer.

Regnes som euroens siste sjanse.

Til tross for en rekke møter og konferanser fortsetter den økonomiske krisen i eurosonen å skape problemer for de gjeldstyngede landene.

Når EU-lederne samles igjen i Brussel førstkommende fredag, er det Frankrike og Tyskland som har hovedrollene.

Møtet regnes som den siste muligheten til å redde eurosamarbeidet, og resten av eurosonen håper Angela Merkel og Nicolas Sarkozy skal stille med en løsning som drar dem ut av gjørma.

I løpet av de siste ukene har de to statslederne jobbet så tett sammen at de har fått klengenavnet «Merkozy», skriver BBC.

Les: – Europas verste krise siden krigen
Les: Frykt for ny resesjon i Europa til neste år

– EU kan kollapse

Merkel har lovet konkrete tiltak for å få på plass en økonomisk union, og varsler både en umiddelbar kriseløsning og en langsiktig plan.

– Vi trenger disiplin og en effektiv krisebehandlingsmekanisme. Da må vi forandre noen avtaler, eller lage nye, sier Merkel.

Både Sarkozy og hans portugisiske kollega Pedro Passos Coelho mener at EU i verste fall kan kollapse sammen med euroen.

– Hva blir igjen av Europa dersom euroen forsvinner? Ingenting. Vi må konfrontere dem som tviler på euroens stabilitet, sier Sarkozy.

Les også: Merkel varsler europeisk budsjettunion
Les også: Moody's: – Hele Europa trues av gjeldskrise
Les også: – Det er brann i skogen, og den sprer seg veldig fort

Mener euroen bør dø

Økonom Erik S. Reinert mener hele den europeiske modellen er uansvarlig, og at hele eurosamarbeidet har vært mislykket.

– De er på hæla, og har ligget etter hele tiden. Det er delvis fordi rådgiverne deres ikke har skjønt hva som skjer. De vil bevare euroen for enhver pris, men jeg tviler på om det er noen god ide å redde euroen på lang sikt, sier Reinert til NRK.

Reinert mener at europrosjektet, som skulle bevare en sterk valuta, har endt opp med å gjøre de fattige landene en gigantisk bjørnetjeneste.

– Det er en fundamental ubalanse i den europeiske økonomien, og det er den europeiske modellen som er uansvarlig. Grekere og italienere er neppe noe mer uansvarlige enn før, men nå med valutaunionen slår det ut på en helt annen måte, som ingen vil se konsekvensene av, sier han.

Les: Tyskerne tjener fett på eurokrisen
Les: – Euroen er som en tvangstrøye

Sparer seg til fant

Søndag vedtok den italienske regjeringen en ny sparepakke med en omfattende pensjonsreform, som gir et lite pusterom.

– Det er viktig å få med Italia. Nå har Italia en seriøs person som snakker for seg, og det har gjort at ting har roet seg litt, sier Reinert.

Les: Brast i gråt over nye sparetiltak

Han tror likevel ikke at den nye sparepakken er nok.

– Å kutte kostnadene er god bedriftslogikk, men vi lærte på 1930-tallet at den samme logikken ikke gjelder for land. Sparer man når det går dårlig, senkes etterspørselen, og da får man en ond sirkel med synkende levestandard, sier Reinert.

Reinert mener at Italias statsminister Mario Monti bør la bankene ta en større støyt, og at den beste løsningen på sikt vil være å skrive ned valutaen.

– Denne krisen kunne kanskje ha vært unngått hvis bankene hadde tatt et større tap på greske statsobligasjoner i fjor. Det er kjøpekraft, produksjon og sysselsetting som må reddes, ikke banker, sier han.

Les også: – Korrupsjon bidrar til eurokrisen